Departementet varsler «selvstendig vurdering» av egenkapitalbeviset

Etter at Sparebankutvalget la frem sin utredning tidlig i vinter, har flere tunge aktører tatt til orde for å legge rapporten i en skuff. Begrunnelsen er usikkerheten som hersker rundt om og eventuelt hvorfor den euroepiske bankmyndigheten, EBA, sår tvil om det norske egenkapitalbevisets stilling.

Sakens kjerne er hvorvidt det norske egenkapitalbeviset oppfyller kravene til ren kjernekapital i kapitalkravsforordningen. EBA har kun skrevet til norske myndigheter at de mener egenkapitalbeviset ikke holder mål, men har ikke kommet med en forklaring på hvordan de har resonnert seg frem til dette.

Nå varsler finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at Finansdepartementet vil gjøre sine egne undersøkelser av kapitalkravsforordningen for å nøste opp i problemene.

«Finansdepartementet vil gjøre en selvstendig vurdering av om egenkapitalbeviset oppfyller kravene til ren kjernekapital i kapitalkravsforordningen,» skriver Stoltenberg i et ferskt svar i Stortingets spørretime.

Bundet av taushetsplikt

Utspillet kommer i sammenheng med et skriftlig spørsmål fra sortingsrepresentant Kjerstin Wøyen Funderud (Sp), som først ble omtalt av FinansWatch. Hun ber finansministeren ta initiativ til større åpenhet rundt korrespondansen mellom Finanstilsynet og EBA om egenkapitalbeviset. 

Funderud mener at sparebankene har en berettiget forventning om innsyn i vurderingene som kan få direkte betydning for dem.

– Sparebankene vil kunne bli direkte berørt av korrespondansen som har pågått mellom Finanstilsynet og EBA om egenkapitalbeviset. Likevel er det i hovedsak ikke gitt innsyn i denne eller i hvilket faktagrunnlag eller forutsetninger som EBA har lagt til grunn i sine vurderinger av egenkapitalbeviset, uttalte Funderud i det skriftlige spørsmålet.

Finansminister Stoltenberg viser i sitt svar til at Finanstilsynet for tiden vurderer en innsynsanmodning fra Finans Norge og Sparebankforeningen. Han understreker at departementet er klageinstans dersom Finanstilsynets vurdering skulle bli påklaget, og «vil derfor ikke gå inn i en konkret vurdering nå.»

– På generelt grunnlag ser jeg det som positivt dersom det kan offentliggjøres mer informasjon om de vurderingene EBA har gjort av norske egenkapitalbevis, skriver Stoltenberg.

Han peker samtidig på at Norge er bundet av folkerettslige forpliktelser, herunder taushetsplikt mellom tilsynsorganer som EBA og nasjonale tilsyn.

Ønsker å beholde egenkapitalbeviset

Den ferske finansministeren har derimot gode nyheter til dem som mener grunnlaget for lovendring er for tynt:

Stoltenberg understreker i sitt svar at Finansdepartementet vil gjøre en selvstendig vurdering av om egenkapitalbeviset oppfyller kravene til ren kjernekapital i kapitalkravsforordningen. 

– Denne vurderingen vil primært bygge på en vurdering av selve forordningen, slik også Sparebankutvalget har gjort i sin utredning, skriver Stoltenberg i sitt svar.

Stoltenberg skriver også at han er positiv til å beholve egenkapitalbeviset:

– Departementet legger til grunn for dette arbeidet at vi ønsker å bevare egenkapitalbeviset som et velfungerende kapitalinstrument for norske sparebanker, heter det i svaret.

Konklusjon uten resonnement

BankShift har tidligere omtalt hvordan Sparebankutvalget ikke har lyktes med å få noen oppklaring fra europeiske myndigheter, og utvagets leder dr. juris Tore Bråthen har selv fortalt at utvalgets forsøk på å få EBA i tale har vært fånyttes.

– Bare konklusjonen, men ikke EBAs resonnement, fremgår av uttalelsen, og EBA var ikke villig til å ha noe dialog med Sparebankutvalget for å utdype sitt syn, forklarte Bråthen til BankShift på nyåret.

Sparebankutvalget valgte derfor å analysere kapitalkravsforordningen på egenhånd, og deres analyse viste at det mest sannsynlig er slik at kapitalstrukturen i norske sparebanker ikke er i tråd med regelverket. Dermed har EBA rett, mener Bråthen.

Usikker grunnlag

Mange har steilet i møte med denne konklusjonen. 

Flere aktører, blant annet Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge, har påpekt at norske myndigheter bør få nødvendige avklaringer fra EBA før de gjør inngripende endringer i lovverket.

Eikas konserndirektør for virksomhetsstyring Marianne Groth, har poengtert at det er dypt problematisk at man ikke har fått innsyn i dialogen mellom Finanstilsynet og EBA, som er bakgrunnen for hele problemstillingen. 

– Likevel velger man å legge seg på en tolkning av regelverket som gir store konsekvenser.  Det er et paradoks at man vil be Stortinget vedta lovendringer med store konsekvenser for hele sektoren basert på et så usikkert grunnlag, har hun uttalt til BankShift.