Disse tiltakene skal hjelpe norske banker å bekjempe svindel

Som BankShift tidligere har skrevet, var det samlede tapet for svindel i bankene på 928 millioner kroner i 2023, en stor økning fra året før, da det endte på 610 millioner kroner.

Og norske bankkunder ble forsøkt svindlet for enda mer. Bankene stanset svindelforsøk tilsvarende 2 milliarder kroner samme år. På grunn av økningen i svindel, har finansnæringen i fellesskap flere tiltak på gang, herunder en informasjonskampanje kalt «no way - du lurer ikke meg». Målet er å nå ut til folk og bidra til at alle blir flinkere til å avsløre svindelforsøk, skriver Finans Norge på sine sider.

– Det er ikke å overdrive å si at svindel truer samfunnet og vil gå på banksikkerheten for den enkelte løs hvis vi ikke klarer å stoppe eller i det minste å begrense det. Svensk TVs “Uppdrag granskning” viste nylig to svært godedokumentarer som viser alvoret i situasjonen og som kobler svindel til kriminelle bander og det som omtales som “svenske tilstander” i norsk politikk, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.

– Det er ikke å overdrive å si at svindel truer samfunnet og vil gå på sikkerheten for den enkelte løs hvis vi ikke klarer å stoppe eller i det minste å begrense det. Svensk TVs “Uppdrag granskning” viste nylig en svært god dokumentar som viser alvoret i situasjonen og som kobler svindel til kriminelle bander og det som omtales som “svenske tilstander” i norsk politikk, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.

BankShift kunne for kort tid siden trekke frem en liste over tiltak svenske banker hadde kommet med når det gjaldt bekjempelse av svindel. Finans Norge har nå sendt over en lignende liste, der enkelte tiltak er implementert, mens andre er under utvikling. 

Eksempler på tiltak fra bankene:

• Varsel til kunde ved mistenkelig aktivitet.
• Tidsbegrensninger og karenstid, som gir både kunde og banken tid til å oppdage, undersøke og stoppe forsøk på svindel.
• Forsinket bekreftelse (step up) av kundens identitet eller intensjon ved høyrisikotransaksjoner.
• Detektere mistenkelig aktivitet og innføre nødvendige sperrer ved behov.

Fra Finans Norges tiltak:

• Samarbeid med teleoperatørene for å motvirke spoofing.
• Samarbeid med politiet om forebygging, etterforskning og påtale av svindel.
• Forbrukerinformasjon.
• Svindelforebyggende arbeid gjennom «Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP)».
• Utvikle prosedyre for håndtering av svindel gjennom for eksempel lettere tilgjengelig kundeservice og digitale politianmeldelser.
• Bidra til at det blir lettere å dele data mellom ulike aktører for å stoppe svindel.

BankID:

• Kontekst til kunde om hva kunden er i ferd med å gjøre, bekrefte eller signere. Dette blir lettere å gi til de 3,2 millioner brukerne som nå bruker BankID på app.
• Nytt antisvindelsystem under utvikling, som skal i større grad kan fange opp mistenkelige transaksjoner mellom BankID. Bank og andre brukersteder.

– Det gjøres mye godt allerede, men svindlerne finner sine veier likevel. I tallet på 928 millioner kroner ligger tap både for bankene og kundene deres, men uansett hvem som bærer det økonomiske tapet, er bankene opptatt av å bekjempe denne kriminelle virksomheten, sier Nergård til BankShift.

Forskjell fra bank til bank

Som med de svenske bankene, ser man at tidsbegrensning er med av tiltakene i Norge. Gjennom fjoråret var det blant annet flere banker som hadde straksbetaling som en tjeneste til sine kunder, som valgte å fjerne tjenesten.

– De fleste bankene har skrudd av straksbetaling som default, noe som gir bankene større mulighet til å oppdage og stanse beløp. I tillegg har bankene selv satt opp kriterier ut fra risikovurdering for sin bank på hvilke betalinger som kan forsinkes ytterligere, og stoppes og sjekkes. Dette vil variere fra bank til bank, sier Nergård.

– Noen banker har også andre kriterier de jobber ut fra, for eksempel at det går varsel som gjør at betalingen stoppes eller forsinkes, hvis jeg som kunde plutselig vil gjennomføre en betaling som ikke er vanlig for meg, legger Nergård til.

Hun påpeker at mange av tiltakene vil variere fra bank til bank, da det er såpass store forskjeller på bankene i Norge, fra store utenlandskeide, til små norskeide. 

– Det er et poeng at også tiltakene implementeres litt ulikt for å gjøre det mer uforutsigbart for svindlerne. Rekkefølgen på innføringen av tiltakene er også opp til den enkelte bank ut fra dennes risikovurdering, sier Nergård.