DNB meldte 3.478 forhold til Økokrim i fjor: – Økt villighet til å bruke vold og trusler

DNB lanserer i dag sin rapport Finansiell Trygghet: Hvem kan du stole på?,  som er utarbeidet av bankens egne fagmiljøer innenfor sikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. 

– Angrep mot ulike deler av vårt finansielle system er blitt et stort samfunnsproblem. Banker, bedrifter og offentlige instanser er under angrep, og økningen i bedrageriforsøk mot personkunder er urovekkende, sier konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, i en pressemelding.

Rapporten viser at det er en særlig økning i antall saker innenfor områder som bedrageri, sanksjoner og hvitvasking. 

Ved å offentliggjøre rapporten ønsker DNB å bidra til å at private og offentlige interessenter får muligheten til å benytte kunnskapen som et utgangpunkt for å vurdere eget trusselbilde og gjøre riktige tiltak. 

– DNB har en viktig rolle i Norges finansielle system, og sørger for tilgjengeligheten til finansielle tjenester for halve befolkningen og for to tredjedeler av norske virksomheter. Daglig sluses mellom to til tre statsbudsjetter via DNBs systemer, og videre til norske banker og til utlandet, sier sikkerhetssjef Anders Hardangen i pressemeldingen.

Største økning noensinne

I 2024 rapporterte DNB 3.478 forhold til Økokrim, hvor det er funnet grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

– Dette er en økning på 36 prosent sammenlignet med fjoråret og er det høyeste antall forhold DNB noensinne har rapportert. Dette viser også at DNB blir bedre til å avdekke denne typen kriminalitet, sier Berit Børset, seksjonsleder hvitvasking og terrorfinansiering.

DNB melder blant annet om at begrensinger i muligheten for å veksle norske kroner i utlandet, har ført til at kriminelle i større grad bruker norske banker til hvitvasking. 

– Den hvite snippen er borte fra økonomisk kriminalitet og vi ser et mer attraktivt marked for profesjonelle hvitvaskingstjenester i Norge. Misbruk av legale forretningsstrukturer og digitaliserte løsninger er blitt en del av den organiserte kriminaliteten og utføres av aktører med tydelig voldspotensiale, påpeker Børset. 

Hun sier utviklingen er urovekkende, og denne kriminaliteten er ofte sammenkoblet med annen alvorlig kriminalitet, som for eksempel bedrageri, menneskehandel og narkotikakriminalitet, som ofte har tilknytning organiserte kriminelle nettverk i utlandet. 

Bedrageri opp nær 40 prosent

Rapporten viser en kraftig økning i antall saker knyttet til bedrageri, hvitvasking og terrorfinansiering. Som tidligere år er det fortsatt er phishing og investeringsbedrageri som er de dominerende bedragerimodusene. 

I løpet av året ble det utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 39 prosent fra 2023. DNBs bedrageriforebyggende tiltak forhindret 84 prosent av bedrageriene, ifølge rapporten.

– I 2024 har forbindelsen mellom kriminelle nettverk og bedrageri blitt tydeligere, og organiserte kriminelle miljøer er aktive innen alle typer bedrageri, sier DNBs ekspert på bedrageribekjempelse, Sebastian Claydon Takle.

Selv om det ikke er like mange saker mot bedrifter som det er mot privatpersoner, er bedrifter fremdeles mål for avanserte kriminelle miljøer. I en enkelt sak ble det gjennomført betalinger på 108 millioner kroner.

Fysisk oppmøte og voldsbruk

Et alvorlig funn i 2024, er økningen i bedragerier der svindlere møter ofrene fysisk etter å ha manipulert dem over telefon. Denne utviklingen gjør det vanskeligere å avsløre svindel før økonomisk tap oppstår. 

Kanskje det mest ekstreme av disse tilfellene, så DNB i den såkalte Dubai-svindelen, som fant sted våren 2024. Her ble en eldre bankkunde av DNB bortført til Dubai, mens store summer ble tatt fra kontoen hennes.

I tillegg ønsker DNB å belyse en annen svært farlig trend:

– Tunge kriminelle miljøer demonstrerte en økt villighet til å bruke vold og trusler, tilby kontraktsvold og målrettet gå etter sårbare grupper. I mange saker har brutaliteten de kriminelle nå utviser vært betydelig viktigere enn millionene de forsøker å komme unna med, sier Takle.

Nedgang i alvorlige sikkerhetshendelser

Til tross for et krevende trusselbilde, har DNB registrert en nedgang i alvorlige sikkerhetshendelser innen cyberdomenet. 

Antallet potensielt skadelige hendelser er redusert fra elleve i 2023 til tre i 2024. Nedgangen tilskrives økt sikkerhetsfokus og forebyggende tiltak, men DNB advarer om at angrepsmetoder stadig utvikles.

– IT-sikkerhetshendelser er fortsatt en av DNBs aller største operasjonelle risikoer. Ny teknologi og mer avanserte angrep, menneskelige feil, kompleks IT-infrastruktur, tredjepartsrisiko, og mangelfull oppdatering av systemer er områder vi må forbedre oss på kontinuerlig for å holde tritt,  sier sikkerhetssjef Anders Hardangen i en pressemelding.

Han legger til at ingen sikkerhetstiltak kan eliminere risikoen helt, så det er avgjørende med både forebygging og en robust beredskap for å håndtere hendelser effektivt.

60 millioner e-poster 

For å beskytte sine systemer har banken stanset nesten 60 millioner e-poster gjennom året, noe som tilsvarer over 150.000 e-poster per døgn. Disse e-postene inneholdt skadelig programvare, phishingforsøk eller andre trusler.

I tillegg har DNBs sikkerhetssystemer automatisk blokkert omtrent 6 millioner nettsider for å forhindre at ansatte blir utsatt for phishing, får stjålet informasjon eller besøker sider som kan kartlegge dem eller utsette dem for andre uønskede handlinger.

Rapporten fremhever også en økt tendens til tyveri av digitale identiteter fremfor å bryte gjennom tekniske sikkerhetssystemer. På denne måten kan uvedkommende logge seg inn på systemer på en måte som ser legitim ut, og som gjør det vanskelig å oppdage. 

Under Tietoevrys Financial Crime Summit tidligere i vinter, kunne den etiske hackeren Paula Januszkiewicz fortelle at hackere tilbringer i gjennomsnitt 200 dager inne i en organisasjon før de blir oppdaget.

For å stagge denne utviklingen, har DNB implementert tiltak som flerfaktorautentisering og passordløs innlogging. 

Russlands skyggeflåte

Rapporten legger også vekt på at geopolitiske spenninger påvirker trusselbildet for norsk finansnæring. Krigen i Ukraina, konflikten i Midtøsten og rivaliseringen mellom stormakter bidrar til økonomisk usikkerhet og økt risiko for økonomisk kriminalitet. 

En problemstilling er at rundt 80 prosent av verdens land ikke følger de vestlige sanksjonene mot Russland, ifølge rapporten. Dette medfører i sin tur at Russland evner å snu handelsstrømmene og finne nye betalingsløsninger for å anskaffe nødvendige varer og utstyr. Det fører til koblinger mellom sanksjonerte stater og organisert kriminalitet. 

– I 2024 har det vært stort fokus på Russlands skyggeflåte, som er et av Russlands virkemidler for å omgå sanksjoner, sier Terje Aleksander Fjeldvær, DNBs leder for finansiell kriminalitet og sanksjoner. 

En annen utfordring er at cyberdomenet i økende grad brukes til sabotasje. Pro-russiske grupperinger har gjennomført tjenestenektangrep mot vestlige banker, inkludert DNB, for å skape ustabilitet. Slike angrep har ifølge rapporten enda ikke fått alvorlige konsekvenser for banken.