DNB møtte en ny kynisk svindelmetode i fjor: – Bekymrer oss av flere grunner

Antall svindelforsøk mot DNBs kunder gjorde et nytt byks i 2023. Totalt var angrepssummen for bedragerier i banken på rekordhøye 1,8 milliarder kroner, opp fra 1,2 milliarder året før, det skriver DNB i rapporten «Finansiell trygghet i en usikker verden».

Angrepssummen er beløpet som ville blitt svindlet hvis DNB ikke gjorde noe får å stoppe det, men det gjorde banken og lyktes med å stoppe 1,5 milliarder kroner. Selv om DNB lyktes med å stoppe omtrent samme andel av bedragerisummene som i 2022, så ble tapene rekordhøye på 270 millioner kroner, på grunn av veksten i bedragerier.

Ny kynisk svindelmetode

Avdelingsleder for financial cyber crime center hos DNB, Sebastian Claydon Takle, forklarer at det var en oppgang i alle typer svindel i 2023. Men i februar kom banken i kontakt med en ny svindelmetode som Takle ser spesielt alvorlig på; safe account fraud eller sikker konto-bedrageri.

– Safe account fraud bekymrer oss av flere grunner og derfor har vi satt inn resurser på å stoppe det. Bedrageriene har tilknyting til svenske kriminelle miljøer, svindlerene går på eldre kunder som er lettere å bedra og kundene som blir utsatt for dette sitter igjen uten noe, forklarer Takle til BankShift.

Bedragerimetoden kan minne om vishing-bedragerier der noen ringer til bankkunder og sier at de er fra politiet eller banken, og forteller at noe har skjedd med kontoen deres. I vishing-bedrageriene forsøker svindlerne deretter å lure påloggingsinformasjon fra bankkundene for så å gå inn i nettbanken og overføre penger ut av kontoene med en såkalt uautorisert transaksjon. Det som skiller sikker konto-bedrageri fra vishing, er at svindlerne sier at pengene er usikker på kontoen til ofrene og at de må overføre dem til en sikker konto som er i bedragernes kontroll. Høyesterett avgjorde i 2022 at bankene må dekke tapene til dem som blir svindlet med uautoriserte transaksjoner, men i sikker konto-bedrageri er det ofrene selv som gjennomfører transaksjonen og dermed dekker ikke bankene det kundene taper.

– Hvorfor bruker svindlerne denne metoden?

– Det har fungert for dem, og da blir det mer av det. Derfor jobber vi med å stoppe denne type bedragerier, svare Takle.

DNB registrerte 108 ofre for denne typen bedrageri i 2023, med en samlet angrepssum på 48 millioner kroner. Banken forhindret et tap på 23 millioner kroner eller 47,9 prosent. DNB lyktes med å stoppe 60,8 prosent av pengene i vishing-bedragerier i 2023.

Færre, men større bedriftsbedragerier

I 2023 var det en reduksjon i antall bedragerier rettet mot DNBs bedriftskunder, totalt 172 tilfeller mot 210 i 2022. Den gjennomsnittlige angrepssummen per kunde ble i samme periode nær doblet, fra 337.000 kroner i 2022 til 660.000 kroner i 2023. Den totale angrepssummen knyttet til bedriftskunder var 85 millioner kroner, en økning på 88 prosent fra året før.

– Denne typen bedragerier går i sykluser. I noen sykluser angriper bedragerne med mange, små bedragerier, for eksempel med falske fakturaer. Så forsvinner det litt og da kommer gjerne større bedragerier som direktørsvindler. Nøyaktig hvorfor det er slik har vi ikke sikker informasjon om, forklarer Takle.

Når han ser til nabolandene våre, så har phishing-bedragerier begynt å spre seg blant bedriftene. Da tar svindlere kontakt med nøkkelpersoner i bedrifter og manipulerer dem til å gi dem tilgang til bedriftskontoene.

– Man tenker gjerne at phishing er privatpersoner, men det er mange som har tilgang til sensitiv informasjon som kan brukes til å svindle bedriftene de jobber i, påpeker Takle.

I 2023 håndterte DNB 4354 phishing-saker, en nedgang fra året før. Men det er fortsatt den typen bedrageri som rammer flest kunder, med 2973 ofre. Det har vært en liten nedgang i forsøk i digitale kanaler, men det har vært en vesentlig økning av korttransaksjoner. Angrepssummen i digitale kanaler var 177 millioner kroner.

Svindlere stilte opp i banken

En annen type svindel som DNB opplevde i 2023 var at svindlerne dukket opp i bankens filialer og spurte etter personlig informasjon om kunder.

– At svindlere møter opp i banken med falsk legitimasjon har vært mer vanlig før. Det som ofte avslører dem, er at de forsøker å gjennomføre transaksjoner. Men de som har møtt opp i våre filialer i fjor forsøkte ikke det, de var bare ute etter informasjon som skulle brukes i bedragerier, forklarer Takle.

Han påpeker at denne typen svindel bare har skjedd en håndfull ganger i fjor.

Det viser jo at selv om bedrageri utvikler seg, så må vi også følge med på gamle metoder, avslutter Takle.

Nordea ønsker seg mer tid på å undersøke bedrageri gjennomført ved uautoriserte transaksjoner