DNBs lyspunkt i svindelåret: – Vi klarte å sette oss i et rom med politiet

Under en sikkerhetskonferanse i regi av DNB, presenterte avdelingsleder Sebastian Claydon Takle i DNBs «financial cyber crime center» nylig skremmende bedrageri-tall for 2024.

I løpet av året ble det utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner, noe som er en økning på 39 prosent fra 2023. DNBs forebyggende tiltak forhindret 84 prosent av bedrageriene, ifølge rapporten.

I tillegg har banken sett en markant økning i bedragerier der svindlere møter ofrene fysisk etter å ha manipulert dem over telefon.

– Dette ble altså et år hvor det ble enda tydeligere at penger og volum ikke er alt, sa Takle fra scenen.

– De miljøene som håndterer bedragerier i DNB, brukte i fjor veldig mye tid og ressurser på å håndtere en håndfull med saker, fordi angrep mot sårbare grupper fra tunge, potensielt voldelige kriminelle miljøer, utgjør en stor trussel for liv og helse. Da er det ikke lenger hvilke saker du har flest av, eller hvor vi ser at det forsvinner mest penger, som blir de viktigste.

Vitner mot kriminelle i retten

Lyspunktet var derimot at 2024 også har vært året for samarbeid, forteller Takle.

– Dette har vi snakket om i mange år nå, men det vi virkelig kan si om fjoråret, er at vi klarte å sette oss i et rom med blant andre politiet, som var ekstremt fremoverlente, og har fått til å identifisere hvilke grupper er det der ute som utgjør den største trusselen mot kundene våre og samfunnet, sier han fra scenen. 

Til BankShift sier Takle at DNB allerede ser en konkret effekt av dette samarbeidet, særlig i møte med miljøene som utfører hjemmebesøk. 

– Tallene fra i fjor var svært urovekkende, men vi har allerede vært vitner i mange saker bare i januar, nettopp fordi vi har samarbeidet tettere med politiet, delt informasjon raskere og signalisert at vi ikke aksepterer dette. Vi kan ikke stoppe alt, men vi kan gjøre strategiske valg og slå hardt ned på de aktørene som utgjør den største trusselen, sier Takle.

– Det er spennende at dere faktisk vitner i disse sakene. På et vis faller jo konsekvensene tilbake på de kriminelle når de tar det så langt at det blir en konkret straffesak?

– Nettopp. Jeg pleier å dele trusselbildet inn i to: trusler vi bare må håndtere, som de store svindelnettverkene i utlandet, og trusler vi faktisk kan bekjempe, som de med geografisk tilstedeværelse i Norge, forteller Takle.

Han forklarer at svindlerne får flere fordeler med å operere fysisk i Norge, som bedre språkforståelse, bedre innsikt i hvordan samfunnet fungerer, og de kan bruke fysisk vold og trusler. Ulempen for dem er at de befinner seg her, er at de kan identifiseres og stanses.

Operasjon Deling

Takle mener at en samlet motstandsdyktighet er det beste forsvaret og ønsker seg et sterkere forsvarsnett der politi, telekom og finansnæringen kan dele informasjon raskere.

Under Tietoevrys Financial Crime Summit i starten av januar, kunne politiet eksemplifisere hvordan et samarbeid mellom banker og politiet fungerer, ved å presentere prosjektet Operasjon Deling.

– Operasjon Deling handler om å dele informasjon mellom politiet, Skatteetaten og bankene for å hindre økonomisk kriminalitet i sanntid. Vi mottar informasjon fra Skatteetaten om mistenkelige selskaper og identiteter som manipuleres for å få utbetalt lån eller offentlige midler. Deretter videreformidler vi dette til bankene, slik at de kan stoppe svindelen før pengene utbetales, forklarer en representant for politiet.

Avdekker hele nettverk

Politiet kunne fortelle at de tidligere trodde vi at lovverket hindret dem i å dele denne typen informasjon, men at de i samarbeid med jussprofessor Jon Petter Rui ved Unitveritet i Bergen har avklart at loven faktisk gir betydelig handlingsrom for deling. 

Siden politiet startet Operasjon Deling for omtrent ett år siden, har de ifølge presentasjonen delt informasjon om 50-60 selskaper og rundt 170 misbrukte identiteter. 

– Bankene forteller oss at for hver identitet vi varsler om, avdekker de ytterligere to til tre svindlere. Det betyr at vi ikke bare stopper én kriminell handling, men vi bidrar til å avdekke hele nettverk. Skatteetaten har informasjonen, bankene har verktøyene for å identifisere transaksjoner, og politiet har lovhjemmel til å dele. Når vi kombinerer dette, kan vi stanse svindel før den skjer. 

God effekt

Takle bekrefter at det å samarbeide med politiet og gå rettens vei, har en avskrekkende effekt.

– Vi har sett en veldig god effekt når det gjelder hjemmebesøkene – det er blitt mye mindre av det. Politiet fortjener mye anerkjennelse for dette, de har gjort en utrolig jobb med å sette søkelys på problematikken, dele informasjon og reagere raskt. Vi har hatt tilfeller der en alarm går i banken, og politiet er på plass hjemme hos kunden på 17 minutter, forteller Takle.

Han må også vedgå at han så over 12 000 bedragerisaker i 2024, og at hverken DNB eller politiet kan håndtere alle disse sakene på en slik måte.