KAPITALKRAV
Eika-bankene ville ha ny buffer-utsettelse: «Skuffende»
Mye er bra med regjeringens nye kapitalkrav til bankene, mener Eika-topp Marianne Groth, men hun hadde helst sett en ny utsettelse av økning i systemrisikobufferen.

Onsdag presenterte regjeringen en pakke som inkluderte nye kapitalkrav for små og mellomstore banker. Endringene er i stor grad oppfølging av EU-regelverk, og har således vært ventet.
Eika har 50 banker i denne kategorien i sin allianse, og er blant aktørene som har jobbet lenge for det de mener er mer likeverdige konkurransevilkår for norske standardmetodebanker.
– Vi har fått bred, tverrpolitisk støtte for dette i Stortinget, blant annet ved behandling av Finansamarkedsmeldingen de to siste årene, og opplever at også Finansministeren ser og forstår behovet for likeverdige konkurransevilkår for standardmetodebanker, sier konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen, Marianne Groth, til Bankshift.
Skuffet over buffer
En viktig del av dette arbeidet har for Eika vært å unngå at systemrisikobufferen for standardmetodebanker økes fra dagens nivå på 4,5 prosent før en ny og mer risikosensitiv standardmetode er på plass.
Sistnevnte ventes innført om et år, og i fjor fikk småbankene en utsettelse av bufferøkningen.
– Og vi hadde naturligvis håpet på en ny slik utsettelse, sier Groth.
Det blir derimot ikke tilfelle.
– At bufferen nå likevel øker fra nyttår er derfor naturligvis skuffende, sier hun.
– Konsekvensen, slik det ser ut nå, blir at standardmetodebankens kapitalkrav øker ved årsskiftet, for så å reduseres i 2025 igjen. På kort sikt er dette ikke ideelt, sier hun.
Groth understreker samtidig at det «absolutt viktigste» for Eika-bankene er få på plass en god, varig løsning fra 2025.
– Som gir standardmetodebankene likeverdige konkurransevilkår i forhold til IRB-bankene. Det har vi jobbet for lenge.
«Gledelig» pilar 2-endring
Regjeringen presenterte også en overgangsordningen i pilar 2, noe Groth omtaler som «gledelig». Hun støtter også at departementet skal jobbe videre med risikovekter for landbrukseiendom.
– 50 prosent risikovekt på næringseiendom med lav risiko er egentlig hovedregelen i standardmetoden, og en norsk tilpasning til dette vil kunne bety mye for lokalbankenes tilbud til næringskunder i hele landet, mener hun.
Også Finansforbundets sjeføkonom Sven Eide er fornøyd med grepene regjeringen nå har tatt.
– Dette er gode nyheter for små og mellomstore banker som nå får bedre konkurransevilkår i markedet. Det vil styrke bankene i møte med de store aktørene og trygge arbeidsplasser i distriktene. De foreslåtte endringene gjør at små og store banker nå for en større forutsigbarhet i rammebetingelsene fremover, sier han til Finansfokus.