SPAREBANKUTVALGET

Eika uenig med Sparebankutvalget: – Endring for endringens skyld uten gevinst gir bare kostnader

– Å si at man «tar kampen opp» med EBA hvis man ikke aksepterer utvalgets forslag på generell basis, blir etter min oppfatning altfor enkelt

Marianne Groth er konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen.
Publisert Sist oppdatert

Sparebankutvalgets leder, professor dr. juris Tore Bråthen har advart norske myndigheter mot på trosse EBA og frykter i verste fall juridiske implikasjoner

Han synes det er «litt overraskende» at utvalgets forslag om en endring i kapitalstrukturen, som løser utfordringene i kapitalkravsregelverket og EBAs innvendinger, samtidig som den ivaretar hensynet til sparebankene, ikke har fått mer oppmerksomhet.

Dette er ikke Marianne Groth, konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen, enig i.

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at utvalget har funnet en løsning som skal tilfredsstille sparebankene, sier Groth til BankShift.

– Radikale endringer

Hun sier det er to ting som er frustrerende ved den situasjonen banknæringen står i nå:

– Det ene er at Sparebankutvalget velger å foreslå radikale endringer i reguleringen av egenkapitalbeviset basert på en tolkning av europeisk rett som fortsatt er usikker. Hadde en tilsvarende problemstilling vært behandlet i en norsk domstol, ville man antakelig bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, fremfor å basere seg kun på egen tolkning, sier hun.

Hun påpeker videre at Sparebankutvalget ikke har lyktes med å få noen oppklaring fra europeiske myndigheter, men likevel velger å legge seg på en tolkning av regelverket som gir store konsekvenser. 

Også Bråthen har tidligere uttalt ovenfor BankShift at utvalgets forsøk på å få EBA i tale har vært fånytte, og EBA har selv bekreftet til BankShift at de ikke forholder seg til Sparebankutvalget.

Paradokset

Groth understreker at det hører med til historien at man heller ikke har fått innsyn i dialogen mellom Finanstilsynet og EBA, som er bakgrunnen for hele problemstillingen. 

– Det er heller ingen som tar til orde for at det å fjerne prioritetsrekkefølgen i seg selv er en god ting. Det eneste argumentet for å gjøre endringer er at det kanskje er nødvendig for å tilfredsstille europeisk regelverk, mener Groth. Hun legger til:

– Det er et paradoks at man vil be Stortinget vedta lovendringer med store konsekvenser for hele sektoren basert på et så usikkert grunnlag.

For enkelt

Det andre problemet, mener Groth, er at utvalget foreslår store endringer i sparebankenes kapitalstruktur som hun mener heller ikke er nødvendige selv ut fra den tolkningen av europeisk regelverk de selv legger til grunn. 

– Her foreslås store omlegginger uten at det egentlig pekes på noen gevinst man ønsker å oppnå, samtidig som de negative effektene underspilles.

Hun sier videre at utvalget hadde et mandat som var langt bredere enn å se på nødvendige endringer for eventuelt å tilfredsstille CRR. 

– Det mandatet har utvalget benyttet seg av. Å si at man «tar kampen opp» med EBA hvis man ikke aksepterer utvalgets forslag på generell basis blir etter min oppfatning altfor enkelt.

Krevende jobb

Groth vedgår at reguleringen av sparebankene er kompleks, og hun presiserer at hun har respekt for at det ikke er lett å finne mulige endringer som gir flere fordeler enn ulemper i praksis. 

– Sånn sett har utvalget hatt en krevende jobb. Men da er det jo også lov å konkludere med at man ikke bør endre så mye. Endring for endringens skyld uten gevinst gir bare kostnader.