Ekstra arbeidsgiveravgift fjernes: 
– Det har vært en dobbel byrde

Mandag kom nyheten om at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes fra første januar 2025.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften ble innført i 2023 og videreført i 2024 med litt høyere innslagspunkt, fra 750 000 til  850 000 kroner. 

Finansforbundet har lenge kritisert denne ordningen, som de mener er en form for avgift som har skadelige virkninger på kompetansearbeidsplasser, og er glade for at den nå fjernes.

– Den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen har kommet på toppen av finansskatten, som allerede innebærer forhøyet arbeidsgiveravgift. Det har vært en dobbel byrde som har truffet bankene, sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet.

Han forklarer at denne avgiften særlig påvirker de mindre bankene i distriktene som velger å satse på et godt rådgivningstilbud. 

– Det er stor konkurranse innad i næringen og denne avgiften har spesielt rammet de mindre bankene, sier han.

Har stått i veien for Norges omstilling

– Dette har vært en svært uheldig avgift, og det har jo vært signalisert at den skulle være midlertidig. Når regjeringen nå bekrefter en endelig sluttdato for avgiften, er det svært gledelig, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.

Finans Norge skriver at deres medlemsbedrifter har betalt helt opp til 25 prosent arbeidsgiveravgift på deler av lønnsmassen, særlig for kritiske stillinger. 

– Når du gjør det dyrere for arbeidsgiver å satse på høykompetent arbeidskraft, har det en negativ effekt. Vi trenger jo denne arbeidskraften og denne typen avgift gjør kompetansen dyrere, sier Eide.
Han mener avgiften har vært et hinder for et Norge som skal omstille seg fra en oljedrevet økonomi til et kunnskapssamfunn som skal kunne konkurrere internasjonalt. 

Mindre attraktivt med norske ansatte

Eide forklarer at den midlertidige arbeidsgiveravgiften helt klart har gjort det mindre attraktivt å investere i høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge.

– Hvis en nordisk bank skal ansette folk i for eksempel Norge eller Finland, så har denne avgiften vært et dirkete insentiv for å ansette fra Finland fremfor fra Norge.

Finans Norge har lenge vært tydelige på at den ekstra arbeidsgiveravgiften må bort, blant annet under høring av statsbudsjettet i finanskomiteen i fjor høst. 

Eide spør seg hva langtidseffekten av denne ordningen kunne blitt hvis den ikke nå hadde blitt avviklet.

– Enn så lenge har denne midlertidige avgiften vært en byrde plassert hos arbeidsgiver. Hadde den vart lengre, er det naturlig å tenke at byrden etterhvert hadde blitt flyttet over på arbeidstakeren i form av lavere lønn på sikt. Og det er heller ikke nødvendigvis lurt.