Er Oslo stor nok for alle disse bankene?

Brennhett boligmarked, enorm kundemasse, spennende næringsliv og et ønske om å følge sine bankkunder til storbyen – årsakene til at flere distriktsbanker nå etablerer seg i hovedstaden, er mange.

Onsdag denne uken kom nyheten om at nok en bank, Sparebank 1 Gudbrandsdal, ønsker en bit av Oslo-kaka, og skal etablere et bankkontor i byen innen vi lukker 2025.

– Det er ikke slik at vi gjør dette fordi alle andre gjør det sier administrerende banksjef Per-Ivar Kleiven, til BankShift.

– For vår del har det skjedd en modning over tid, der kundeporteføljen i Oslo-området har vokst betydelig. Det er rett og slett en følge av utviklingen i egen bank – hadde vi gjort dette fordi alle andre gjør det, burde vi vært ute mye tidligere, legger han til.

Et tett marked

For det kan faktisk virke som om "alle andre gjør det" om dagen. 

For knapt to år siden tok også Sparebanken Møre et lignende grep som det SB1 Gudbrandsdal nå gjør, og i høst fortalte administrerende banksjef Trond Lars Nydal at «distriktskontoret» hadde passert én milliard i utlån.

Sparebank 1 Lom og Skjåk etablerte seg med et kontor på hovedstadens paradegate Karl Johan i fjor høst, og Sparebank 1 Hallingdal Valdres er en annen bank i stor vekst, som har satset på kontor i Oslo. Det har også Rørosbanken, Sparebanken Øst og Rogaland Sparebank.

Også de større bankene går hardt inn i markedet. Sparebanken Norge godt i gang med å stable sitt kontor i hovedstaden på beina, og kun en uke etter at fusjonen til Sparebank 1 Sør-Norge ble et faktum, åpnet banken nye kontorer i Bærum, i tillegg til sitt eksisterende kontor i Vika i Oslo sentrum.

Også de store Sparebank 1-bankene Østlandet og SMN har kontorer i Oslo, til tross for at hovedkontorene ligger i andre byer.

Er ikke i Oslo

En Sparebank 1-bank som derimot ikke har noe kontor i Oslo, er SB1 Nord-Norge.

Anita Rydningen, leder for Private Banking i Sparebank 1 Nord-Norge, har tidligere uttalt til BankShift at det er nettopp bankens fysiske fravær i hovedstaden som styrker deres lokale forankring som en nord-norsk bank, og differensierer dem fra andre banker.

– Vi har en klar profil på Nord-Norge, vi har ikke kontor i Oslo. Det har Østlandet, Midt-Norge og Sparebanken Sør-Norge, påpeker Rydningen.

Nær og tilgjengelig

Kleiven forteller at rasjonalet bak beslutningen er at banken hans har en stor portefølje i Oslo og omegn, og at det er den delen av kundeporteføljen som vokser raskest – samtidig som den har svakest betjeningskonsept. 

– Vår strategi er å være nær og tilgjengelig for kundene våre, og derfor må vi gjøre noe for å ivareta kundene også i denne regionen. Gudbrandsdalen har dessuten mange deltidsinnbyggere som bor og jobber i Oslo og omegn, men som fortsatt har tilknytning til dalen. I tillegg ønsker vi å ta del i det store boligmarkedet i hovedstaden, forklarer han.

Banksjefen tror absolutt det er mulig å balansere merkevaren som lokalbank i Gudbrandsdalen med et Oslokontor, og presiserer at hovedkontoret fortsatt vil være på Vinstra.

– Hva tenker du om at SNN ikke velger å ha et Oslo-kontor, nettopp for å forankre seg som en lokalfokusert bank?

– Vi har stor respekt for andres strategier – alle må finne sin vei. Men ut fra vår tankegang trenger vi en plass kundene kan komme til, som ikke innebærer at de må vente en måned på å treffe oss. For oss er det en nødvendighet for å betjene kundemassen vår i Oslo og omegn, forteller Kleiven.

– Forsvinner kanskje igjen

Analytiker og bankinvestor Magnus Vie Sundal, porteføljeforvalter i Borea Asset Management, tror Oslo-feberen er et symptom på at det er gode tider i bank-Norge. 

– Det er muligens også en større demografisk trend i bunn her, og bankene er opptatt av å følge kundene sine. Men samtidig: det er ikke noe nytt at mange flytter til Oslo. Jeg forstår ikke helt hvorfor absolutt alle bankene må ha kontor der, sier han til BankShift.

Han påpeker at trenden viser at det er god lønnsomhet i bankene nå, men at veksten utenfor Oslo begynner å tørke litt ut. 

– En del av disse kontorene forsvinner kanskje igjen når tidene blir trangere, spår Vie Sundal, og legger til: 

– De fleste ønsker seg boliglånskunder – det er jo ikke så risikabelt. Men den dagen de må satse mer på bedriftsmarkedet, da begynner det å bli litt mer skummelt.

Region – en sterk merkevare

Kleiven er ikke spesielt bekymret for konkurransen, hverken om kundene eller kompetansen. Hans tankegang er at ettersom Oslo ikke har noen egen lokalbank, har i prinsippet alle en lik sjanse til å etablere seg der.

– Konkurransen er nasjonal. Alle er i alle markeder, og med digitaliseringen er alle til stede overalt til enhver tid. Vår etablering i Oslo er derfor først og fremst en understøttelse av satsingen vi allerede har på de som er fra Gudbrandsdalen, og som vi følger, forteller han.

Kleiven sier at banken absolutt skal spille på ‘regionalfølelsen’ til dølingene i hovedstaden. 

– Gudbrandsdalen er en sterk merkevare som vi tror vil skille seg ut i markedet – Gudbrandsdølingen er til å stole på, sier han.

– Det er hard kamp om kompetansen i Oslo-området nå. Hvordan skal dere sikre de beste hodene?

– Vi er optimistiske med tanke på rekruttering – Gudbrandsdalen er en sterk merkevare, og vi vet at det finnes mange utflyttere i Oslo, samt mange som har slekt eller annen tilstedeværelse i dalen. Vi tror de vil oppleve dette som en attraktiv og interessant arbeidsplass. Menneskene er helt avgjørende for betjeningskonseptet vårt, og identiteten til banken må skinne gjennom i dem som skal representere oss i Oslo, sier han.

Samtidig legger han til at etableringen åpner for et internt arbeidsmarked, der banken forhåpentligvis vil få med seg noen kulturbærere fra eksisterende kontorer. Han påpeker også at banken trenger folk med lokalkunnskap i Oslo-området.

Skal ikke ta over Aker Brygge

Kleiven er klar på at bankens satsing ikke betyr at Gudbrandsdalen «skal ta over Aker Brygge» – eller hovedstaden som helhet, for den delen.

 – Vi definerer suksess som økt kundetilfredshet i den eksisterende Oslo-porteføljen, og vekst i denne. Gode prestasjoner på enkeltkunder gir referansekunder, og det er absolutt en vei til mål, sier Kleiven. 

– Det handler om å skape en vekst som er i tråd med bankens risikotoleranse.