Etter ett år ved roret tar Kræmer frem sparekniven: – Har gode forutsetninger for å beholde kompetansen

Sparebank 1 Nord-Norge (SNN) skal kun erstatte 4 av 5 som slutter i banken. Det ble klart i forbindelse med tredjekvartalspresentasjonen. Samtidig har banken en uttalt ambisjon om å vokse i privatmarkedet utenfor landsdelen. Konsernsjef i SNN, Hanne Karoline Kræmer, forteller at det skal banken få til ved hjelp av digitale verktøy og god rådgivning.

– Det er kommet mange nye digitale verktøy som forenkler og effektiviserer arbeidsoppgavene til rådgiverne i banken. I tillegg har vi opprettet egne enheter som støtter rådgiverne med for eksempel byggesaker, opplån eller endringssaker. Dette gir tid til proaktiv jobbing og god rådgivning, sier Kræmer til BankShift.

I dag har banken over flere milliarder kroner i utlån til privatmarkedet utenfor landsdelen. Kræmer mener at potensialet er større og påpeker at lån i privatmarkedet er veldig homogene.

– Hvordan skal SNN skille seg ut i det nasjonale markedet?

– I starten handler det om å følge folk som har tilknytning til Nord-Norge og folk som har hørt om oss via-via. Jeg tror folks bankvalg handler om fart og at de rask kommer i kontakt med oss og får god rådgivning. Rådgivning kan skje i digitale møter, selv om vi ser at det har betydning at vi har en tilstedeværelse her i Nord, svarer Kræmer.

Sparebanken Vest fører an

Strategien til SNN om å redusere bemanningen, har sammenheng med forventninger om lavere renter og renteinntekter framover, men også en sammenligning med andre banker.

– Vi blir «benchet mot peers» og vi vil jo konkurrere med de beste. Der har Sparebanken Vest ført an og vist at det går an å drive veldig kostnadseffektivt, sier Kræmer.

Hun er ikke den eneste som har funnet frem sparekniven. DNB er i en prosess om å kutte 500 ansatte.

 I SNN har de ikke tro på å kutte stillinger, men kommuniserte nylig at de ikke vil erstatte alle som går av naturlig, noe også Sparebanken Sør vil gjøre.

– Vi har vært gjennom nedbemanninger før, der vi kuttet mange stillinger slik at færre måtte gjøre de samme arbeidsoppgavene. Det fungerte ikke og endte med at vi måtte få inn mange vikarer for å få det til å gå rundt. Nå går vi motsatt vei, først forenkler vi prosesser og oppgaver slik at vi ikke trenger å fylle alle posisjoner etter at folk slutter, forklarer Kræmer.

– Nå som flere banker vil redusere bemanningen, kan man stå i fare for å spare seg til fant?

– Det finnes mange eksempler på både store og små selskaper som har gjort det. Når det kommer verktøy som effektiviserer arbeidet vårt, så må vi velge om vi skal bruke kapasiteten som er til overs til mer verdiskapning eller om vi skal klare oss med færre ansatte. Der er det viktig å finne den riktige balansen og det tror jeg vi skal få til, sier Kræmer.

Spisskompetanse hos alliansen

– Når dere reduserer bemanningen, kan dere ikke da bli sårbare i forhold til at mye kompetanse er fordelt på få hoder?

– Jo, det er en risiko, men vi følger nøye med og er opptatt av å identifisere kompetansesårbarhet. Jeg tror vi har gode forutsetninger for å beholde kompetansen selv om det blir færre folk i organisasjonen, forklarer Kræmer.

– Hvis alle banker nedbemanner, kan finansmiljøet i Tromsø bli så lite at det blir utfordrende å rekruttere folk?

– Søkertallene våre viser at det er et godt tilfang med kompetanse. Rundt 40 prosent av stillingene i banken er stabsfunksjoner og de fleste av dem er lokalisert i Tromsø. Noe veldig spisset kompetanse kan bli vanskelig å få tak i, men det samarbeider vi om i alliansen, svarer Kræmer.

Et år som toppleder

Kræmer tiltrådte som konsernsjef ved årsskiftet og har snart sittet ved roret i banken i et år. Hun forteller at hun trives godt i stillingen, men at det har tatt litt tid å bli vant til å være så synlig som hun er nå.

– Som konsernsjef er man bankens ansikt utad. Det er viktig for meg å være meg selv, men samtidig så representerer jeg banken når jeg er ute og møter folk på presentasjoner, arrangementer og kundemøter. Da kan jeg ikke være negativ eller gjemme meg bort. I tillegg har jeg mye mer kontakt med investorer, analytikere og presse, og det har tatt litt tid å venne seg til, sier Kræmer.

Hun forklarer at det er en litt mer ensom lederjobb enn da hun ledet Sparebank 1 Regnskapshuset Nord-Norge og Sparebank 1 Finans Nord-Norge, men at hun får god støtte fra resten av konsernledelsen og styret.

– En av de tingene jeg liker veldig godt med denne jobben er at jeg får være mer ute og møte folk, og det har jeg fått gjort mye mer av enn i tidligere lederstillinger, smiler Kræmer.