EU drar norske regler for bankeierskap for retten

EFTA Surveillance Authority (ESA) har besluttet å ta Norge til EFTA-domstolen på grunn av nasjonale lover og administrative praksis knyttet til eierskap av banker. Reglene forhindrer aksjonærer fra å eie mer enn 25 prosent av aksjene i finansforetak, det skriver ESA på sine hjemmesider.

ESA vil følge opp to dommer fra EFTA-domstolen. Den første er Netfonds-saken fra 2016. Domstolen uttalte seg om forenligheten av spredt eierskap med de grunnleggende frihetene garantert av EØS-avtalen, spesielt i sammenheng med bank- og forsikringstillatelser. Domstolen påpekte spesielt at det så ut til å finnes mindre restriktive tiltak som kunne være like effektive for å oppnå det legitime målet Norge hadde. Til tross for domstolens avgjørelse, forble eierskapsbegrensningene på plass i Norge. Under sin oppfølging av hvordan Norge hadde etterkommet dommen, mottok ESA en klage angående avslag på en tillatelse til å etablere en bank. ESA besluttet deretter å innlede en prosedyre for traktatbrudd, og en grunngitt uttalelse ble utstedt i 2020.

Den andre saken gjelder også spredt eierskap når markedsaktører ønsker å erverve eller øke sin andel av eierskapet i eksisterende banker eller forsikringsselskaper slik at den når eller overstiger 25 prosent.

EØS-lovgivningen harmoniserer fullt ut vurderingskriteriene og de prosessuelle reglene for erverv og økning av kvalifiserte eierandeler i finanssektoren, noe som sikrer like vilkår i alle de 30 EØS-statene. Følgelig kan ikke Norge begrense slike erverv utover kravene fastsatt av EØS-lovgivningen. ESA utstedte to grunngitte uttalelser om saken i juli 2023.