RENTE

Fersk evaluering av sentralbanken: Renten burde ha vært høyere og kuttet tidligere

Norges Bank Watch mener Norges Bank i utgangspunktet burde hevet styringsrenten mer – slik at rentekuttene kunne kommet tidligere.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache bør ha hevet renten mer i starten av 2024 og startet rentekutt i midten av året, mener Norges Bank Watch i årets rapport.
Publisert

– En konsekvens av politikken som Norges Bank valgte, er at renten holdes høyere lenger. Alle land vi sammenligner oss med, har nå satt ned renten, mens norsk styringsrente henger igjen, heter det i rapporten, skriver Dagens Næringsliv og E24.

– Den enkle regelen tilsa at vi skulle ha hatt enda høyere rente, men det var et bevisst valg fra Norges Bank å ikke gjøre det.

Norges Bank Watch er en uavhengig årlig evaluering av norsk pengepolitikk på oppdrag av Finansdepartementet. Årets rapport er forfattet av sjeføkonom Tore Vamraak i Sparebanken Sør og BI-professor Leif Anders Thorsrud.

Bør ha hevet renten mer

De mener altså at sentralbanken bør ha hevet styringsrenten mer, og at den dermed ikke hadde trengt å holde renta høy like lenge.

Optimalt burde Norges Bank hatt en litt høyere rente i starten av 2024 og begynt rentekuttene fra midten av fjoråret, ifølge rapporten.

Flere naboland, samt EU og USA, gjorde i løpet av 2024 flere kutt i sine styringsrenter. Her i Norge ble den imidlertid sittende fast på 4,5 prosent gjennom hele året.

Overvurderte inflasjonen

I rapporten konkluderes det også med at Norges Bank overvurderte inflasjonspresset i 2024.

– Analysen antyder at Norges Banks inflasjonsforventninger var vedvarende for høye gjennom store deler av 2024, skriver forfatterne i rapporten.

Økonomene bak rapporten mener imidlertid at Norges Bank har hatt en passende rentepolitikk, til tross for prognosefeilen på inflasjonen.

Ikke én enkelt faktor

Visesentralbanksjef Pål Longva påpeker at det er vanskelig å finne én enkeltfaktor som kan forklare prognosefeilen, men trekker fram at prisvekten både steg raskere enn antatt og falt raskere enn ventet da den var på vei ned igjen.

– En mulig hypotese er at gjennomslaget fra kostnader til priser har kommet raskere enn tidligere. Det vil si at kostnadsøkningene bedriftene sto overfor i kjølvannet av pandemien, raskere ble tatt ut i høyere priser, sier han ifølge E24.

– Det kan ha medført at prisveksten avtok raskere da kostnadene ikke lenger økte, legger han til.