Fersk statssekretær innrømmer at regjeringen er bakpå:
– Setter forenkling høyt på agendaen

Onsdag denne uken gikk Finans Norges årlige bærekraftskonferanse av stabelen på Nationaltheatret Konferansesenter i Oslo.

Hovedtema dette året var CSRD (se faktaboks nederst i saken), bærekraftsrapportering og omstillingsrapporter. For mange virksomheter er dette det første året bærekraftsreguleringene virkelig trer i kraft. 

Et tydelig behov for forenkling

På konferansen var forenkling et stort tema. Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge, snakket fritt om at innrapporteringen er altfor komplisert slik den er i dag.

– Rapportering er en egen verden – det kalles jo en salad of acronyms (forkortelses-salaten, red.anm) og dette er en kompliserende faktor i seg selv, sa hun i innlegget sitt, til latter fra salen. Andre refererte til rapporterings-sjargongen som «alfabetsuppen». 

– I et rom kan det diskuteres bærekraft og rapportering og det er ingen ekte ord, bare forkortelser. Det er jo litt skummelt, for det gjør det til et annet fag. Vi trenger konsolidering. Det vi jakter på er reell endring for å få verden til å bli et bedre sted.

BankShift har tidligere omtalt hvordan de ulike metodene for innrapportering gjør det vanskelig å sammenligne bankene.

«Utydelig for oss hva som er foretakets bærekraftsrapportering»

Under konferansen uttrykker mange håp om at CSRDs inntreden, samt rapportering etter EU-taksonomien, skal gi mer klarhet i tallene og tydelige føringer på hvordan bærekraftsrapporteringen skal foregå. 

Taksonomien gjelder for 2023 og skal rapporteres i 2024. CSRD gjelder for 2024 og skal rapporteres i 2025.

Lars Jacob Braarud, seksjonssjef i Finanstilsynet, håper at det vil bli enklere å føre tilsyn med bankenes bærekraftsrapportering etter at CSRD er på plass.

– Av og til er det utydelig for oss hva som er foretakets bærekraftsrapportering. Vi håper CSRD vil gjøre det lettere å finne dette i rapportene, og at vi dermed lettere kan sammenligne rapportene, sier han.

Braarud minner også om at det er et krav at brukeren av tabellen skal forstå tallene som presenteres, og om viktigheten av konsistens mellom årsregnskapet og øvrige deler av rapporten. 

– Ta stilling til om dette har sammenheng med de opplysningene du gir i årsregnskapet, er hans tips.

– Det er viktig å forklare hva man har gjort. Hvilke forutsetninger ligger til grunn? Handling og fremdrift må fremgå tydelig. Vi ser hva andre europeiske tilsynsmyndigheter gjør. 

Baarud sier at intensjonen med paraplyen av regelverket fra EU, er at den skal sikre lik kontroll og lik praksis av hva som rapporteres og hvordan. 

– Nå er det en utfordring å navigere den informasjonen som er tilgjengelig.

Taksonomien gir klarhet

Hilde Nordbø, direktør bærekraft i Handelsbanken, forklarer i innlegget sitt at de har hatt gode erfaringer etter ett år med rapportering etter taksonomien. 

– Taksonomien har faktisk bidratt til å skape klarhet i hva som faktisk defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet, og dette motvirker grønnvasking, sier hun, men etterlyser samtidig mer klarhet i hvilke begreper som skal brukes hvor. 

– Det har vært en jobb å finne ut av hvor og på hva man skal bruke ordene grønt, bærekraftig og taksonomi-line, og navigere i disse. 

Hun sier også at norske myndigheter ligger etter på implementering av EU-regelverket, noe som ytterligere kompliserer prosessen. Dette gjelder blant annet terskelverdier på bygninger og energimerke på bygningsmasser, noe som gjør at rapporteringen ikke alltid blir riktig. 

Regjeringen jobber med saken

Vegard Grøslie Wennesland, statssekretær i nærings- og fiskeridepartementet (AP), som kun er tre uker inne i sin nye jobb, hadde selv bedt om å få komme på konferansen.

– Vi setter forenkling høyt på agendaen for å gjøre jobben lettere. Vi ser at det er mer å hente på forenkling og det jobber vi kontinuerlig med, sa Wennesland fra scenen.

BankShift møter Wennesland i pausen for å snakke videre om hva regjeringen kan gjøre for å bidra til at rapporteringen går lettere.

– Alle på konferansen snakker om behovet for forenkling med rapporteringen– ‘forenkling’ er jo det som er buzzwordet i dag. Hvordan konkret jobber regjeringen med å forenkle rapporteringer? 

– Vi gjør det løpende. Vi har allerede kommet et godt stykke på vei, og har regnet oss frem til at vi har forenklet for 3,6 milliarder kroner, men målet er høyere. Det er et kontinuerlig arbeid. Noe av det kan man gjøre ganske enkelt, mens noe krever litt lovarbeid og forskriftsendringer.

Wennesland forteller at regjeringen ønsker å bruke de systemene de allerede har og gjøre det mulig å snakke sammen eller hente ut data på en mer effektiv måte. 

– Det er ikke et prosjekt som vi er ferdige med, eller som blir ferdig om en måned. Vi får og tar imot innspill hele tiden, slik at vi kan jobbe med det fortløpende.

Norge må komme på nivå med EU

– Når det kommer til bærekraftrapportering, så er det mange som kanskje fortsatt føler at det bare er enda en rapport. Alle snakker om at det er viktig å komme i gang tidlig. Er det noe regjeringen kan gjøre for å på en måte gi gulrøtter til finansnæringen, slik at de faktisk ønsker å rapportere?

– Det jeg har hørt her i dag, om bedrifter som allerede har startet med dette, synes jeg virker svært lovende. Så er det de eksemplene hvor folk snakker om at de ikke bare tenker på det som rapportering, men som en del av strategien. At de bruker det som et verktøy for å bli grønnere: det høres ut som en veldig smart inngang. Og forenkling er det vi kan jobbe mest med, som hjelper med dette. Vi skal gjøre det enklere å rapportere.

– Apropos dette med enklere: Flere har nevnt at det er vanskelig å rapportere fordi Norge er bakpå med EU-regelverket. Hva gjør regjeringen for å sikre at vi kommer på nivå med regelverket til EU?

– Ja, vi fikk en rapport om EØS nylig. Vi fikk en rapport for en måned siden, og den peker på akkurat det samme. Så nå har vi det på bordet, og vi ser på det. Det er ikke noe konkrete prosesser jeg kan snakke om akkurat nå, men det er noe vi kommer til å følge opp videre.

Engasjementet for bærekraft er stort 

I innlegget sitt innrømmet han at den støre grønne omstillingen vil kreve mye av alle, ikke minst næringslivet.

– Næringslivet må være det grønne lokomotivet og her spiller finansnæringen en stor rolle. Inne i dette rommet sitter det folk med utrolig mye kompetanse. Summen av kompetansen deres gjør at noen prosjekter får go og andre får no. Det er viktig at de riktige prosjektene får et go. 

Wennesland sier han merker at engasjementet for bærekraft er stort i finansnæringen. 

– Kunnskap er viktig og rapportering er viktig, slik at vi kan synliggjøre utviklingen over tid og sette ambisiøse mål. Informasjonen i større sammenheng gir politikerne større kunnskap og kan hjelp oss å vurdere effekten av tiltak, sier han. 

Han legger til at norske selskaper har en mulighet til å ligge i front innen bærekraftsrapportering, og at dette er et konkurransefortrinn. Her trekker han frem Norsk Hydro som eksempel.