Finans Norge ønsker mer fra samarbeidspartnere på svindelarbeid – har laget tiltaksliste for 2025

Svindel-problematikken får stadig mer fokus. Gjennom 2024 gikk Finans Norge i møte med bankene for å redegjøre hva bankene selv mener er viktige tiltak i kampen mot svindel.

I 2024 mistet bankene 607 millioner kroner etter svindel med kontooverføringer og betalingskort, noe som var en økning på 16 prosent på mindre enn ett år, skriver Finans Norge. Derfor har bransjeorganisasjonen satt opp en liste på 20 tiltak for 2025.

– Det er noen av tiltakene vi har startet på, noen vi er i ferd med å starte opp, og noen vi er nødt til å se på senere. Enkelte av punktene er veldig runde, som vi har hatt i kikkerten i flere år. Det bankene må gjøre selv, det er vi godt i gang med, sier forbrukerdirektør Gry Nergård i Finans Norge til BankShift.

– Det er litt varierende hvor langt vi har kommet på tiltakene med samarbeid, men vi har samarbeidet lenge og kommet lengst med Økokrim og telekomsektoren, sier Nergård.

Forbrukerdirektøren forteller at Politiet også er veldig opptatt av et godt samarbeid, samtidig som at telekombransjen også er ivrig. Finans Norge har også etablert samarbeidsflater med det offentlige, mens man har kommet kortest i samarbeidet med sosiale plattformer.

 – Vi har kommet kortest med sosiale plattformer, men det er også der vi har tatt minst initiativ. Vi har hatt gode møter med Finn.no, som allerede gjør masse, så vi er i gang der og, sier Nergård.

Krevende med USA

Man har tidligere hørt at det ikke nødvendigvis er så enkelt å samarbeide med de største sosiale plattformene fra USA, som ikke føyer seg etter EU-regler. På spørsmål om man er urolig for arbeidet de store sosiale mediene legger ned på svindel-problematikken og om samarbeid med dem blir vanskeligere, sier Nergård at det er noe usikkerhet.

– Det er krevende på mange måter. Hvis vi tar Meta så har de representasjon i København, mens hovedkontoret for Europa ligger i Dublin. Hovedkontoret til selskapet ligger jo i USA, så vi er avhengige av at det gjøres noe fra USA om det skal skje på frivillig basis.

– Vi har hatt møter med det danske kontoret, men de har jo ikke beslutningsmakt i seg selv, så det kan være krevende, ja. Samtidig finnes det eksempler på at mange har fått til gode samarbeid med dem, som blant annet Forbrukerrådet, så de er en aktør vi tenker det er fint å ha med på laget, sier Nergård.

Likevel påpeker forburkerdirketøren at det har kommet litt forskjellige signaler fra Mark Zuckerberg selv den siste tiden, der kommunikasjonen nok faller mer på at de kommer til å kontrollere mindre, og ikke mer, i tiden som kommer.

– Det er nok ikke her vi legger mesteparten av ressursene i første halvdel av 2025, men det er mange kjøpskanaler også i Norge der vi kan gjøre litt mer, så her må vi bare koordinere arbeidet fremover, sier hun.

Finansbransjen har ønsket seg mer forhåndskontroll

Samarbeidet på tvers av bransjer har allerede skapt en nasjonal ekspertgruppe, der man møtes for å diskutere diverse utfordringer. Nergård forteller at man fra finansbransjen har addressert utfordringer rundt spoofin, SMSer og eposter som lurer folk til å oppgi bankinformasjon.

– Vi har ønsket oss mer forhåndskontroll, slik at det ikke er så mange SMSer og eposter som kommer gjennom, samt det at det ikke skal være mulig å spoofe numrene til for eksempel skattemynidghetene, politi og så videre. Det opplever vi at de har tatt tak i, sier Nergård.

Hun er også veldig positiv til at det nylig har kommet godkjenninger for telekombransjen til å dele informasjon mellom bedriftene, slik at det blir enklere å tette hull for bransjen. Det er jo også nettopp håpet med sandkassen som Finans- og Datatilsynet nylig satte i gang.

– Datadeling er jo noe av det viktigste. Når vi skal samarbeide med andre, så er vi nødt til å kunne dele data. Det er mange avveininger som skal tas, så det blir veldig spennende å se hvordan de diskusjonene ender i den sandkassen, sier Nergård.

Økonomisk anvar for flere?

I EU foregår det også diskusjoner på hvordan man skal få flere til å ta ansvar på svindelutfordringene, sier Nergård. Her har man funnet at om en bransje får økonomisk ansvar, som finansbransjen har fått, så tar også bransjen mer ansvar. Derfor går det en diskusjon i EU på om man skal gi mer økonomisk ansvar til flere bransjer for å stoppe svindelforsøkene.

Når det kommer til hvilket av de 20 tiltakene til Finans Norge som er viktigst, mener Nergård det er vanskelig å trekke frem noen som viktigere enn de andre, men påpeker at man må starte med seg selv.

– Det viktigste er at vi har orden i eget hus før vi ber andre rydde i nabolaget. Det nest viktigste for oss er å få orden på telekomsektoren, for det slippes for mange SMSer, eposter og telefoner. Så det tredje er samarbeidet med offentlige etater. Registersvindel er noe vi er nødt til å iverksette tiltak mot, og vi har etablert møteplasser med det offentlige for å få mer orden på dette, sier Nergård.

Nå er hun veldig fornøyd med at bransjen har fått på plass en slik liste for tiltak man skal jobbe mot i 2025, etter mye internt arbeid med bankene, men også med bransjer utenfor.

– Vi er jo nødt til å jobbe sammen, sier Nergård.