KONSULENTBRUK

Finansdepartementet blant de som har kuttet mest i konsulentkostnader

Med en drøy halvering av konsulentkostnader, er Finansdepartementet blant departementene som kutter mest.

KLAPP PÅ SKULDEREN: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fram statsbudsjettet for 2023 i Stortinget. Bistandsminister Anne Beate Tvinnereim t.h.Foto: Terje Pedersen / NTB

Ambisjonene om å kutte i konsulenttjenester, og regningene som fulgte, var et av punktene i Hurdalsplattformen til Støre-regjeringen. E24 gjorde nylig en gjennomgang av alle departementene for å se om man faktisk har klart å kutte i budsjettet.

Finansdepartementet er et av departementene som har klart å kutte mest. Totalt for alle var det en svak nedgang i pengebruken, men tallene E24 har hentet, ut viser at Finansdepartementet har kuttet med 12,5 millioner kroner fra 2021 til 2022, ned fra 23 millioner kroner til 10,5 millioner kroner.

– Det har vært en klar målsetting for oss. Da denne regjeringen tiltrådte, var vi tydelige på at vi ville kutte i konsulentbruk i staten. Spesielt viktig har det vært å redusere statens bruk av kommunikasjons- og PR-byråer, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Bankshift.

– I stedet for å leie inn eksterne konsulenter, ofte til en høy pris, ønsker vi å utvikle egen kompetanse gjennom egne ansatte. Regjeringen har lagt inn redusert bruk av konsulenttjenester og kommunikasjonstjenester som en del av fellesføringene som går ut til alle statlige underliggende etater, legger Vedum til.

Bruker av egen kompetanse

Bankshift får oppgitt at i de situasjoner der det tidligere har vært hentet inn konsulenttjenester, blir det nå nøye vurdert andre muligheter. I tillegg har man blitt flinkere til å bruke kompetansen i departementet og direktoratene, hevdes det.

– Et konkret eksempel hvor konsulentbruken er redusert, er departementets arbeid med såkalte områdegjennomganger der det gjøres dypere analyser på utvalgte samfunnsområder. Målet med disse gjennomgangene er å skape effektivisering og bedre handlingsrom i budsjettet, sier Vedum. 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) bistår nå i større grad enn tidligere i dette arbeidet, ifølge Vedum.

– Har Finansdepartementet god nok kompetanse i egne rekker slik at man ikke skal måtte være avhengig av konsulenttjenester fremover?

– Folkene som jobber i Finansdepartementet er svært kunnskapsrike og allsidige. Til tross for dette kan vi ikke være selvhjulpne på absolutt alle områder til enhver tid. En viss grad av konsulenttjenester vil det derfor trolig alltid være behov for, sier Vedum.

Likt nivå i år

På spørsmål om man vil fortsette å senke utgiftene mot konsulentbransjen i Finansdepartementet, peker departementet på at reduksjonen fra 2021 til 2022 var tydelig.

– Det er ikke naturlig at utviklingen videre vil være like markant. Et foreløpig anslag tilsier at konsulentbruken i 2023 ligger an til å ligge om lag på samme nivå som i 2022, sier Vedum.

Samtidig pekes det på at når man senker kostnadene på ett punkt, kan det være kostnadene øker på andre punkter.

– Det er et klart mål at redusert konsulentbruk skal gi reduserte kostnader. Vårt mål i sum er reduserte kostnader, men nøyaktig hvor stor reduksjonen kan bli, er usikkert, sier Vedum.