PENSJONSFORLIKET

Finansforbundet: «Arbeidsgiverne må legge til rette for en kultur som gir mulighet til å stå i jobben lenger»

For første gang på over 15 år inngås det et budsjettforlik. Det gir blant annet endringer i folketrygdens aldersgrenser, heving av aldersgrenser og økt mulighet til individuell pensjonssparing.

Leder for Finansforbundet, Vigdis Mathisen.
Publisert Sist oppdatert

Torsdag 29. februar inngikk syv partier (Frp og Rødt er ikke med) et pensjonsforlik på Stortinget. Sist et pensjonsforlik ble inngått var i 2005 og 2007, skriver Finans Norge.

Pensjonsforliket innebærer både endringer i folketrygdens aldersgrenser, heving av aldersgrenser og økt mulighet til individuell pensjonssparing (IPS). Alderspensjon i folketrygden økes gradvis fra 1964-kullet.

Finansforbundet er positive til hovedlinjene i pensjonsforliket, men mener samtidig at bransjen må gjøre endringer for å ta høyde for utviklingen i samfunnet, og i forliket.

– Forliket er ett av flere forslag som legger opp til at vi skal stå i jobb lenger. Finansforbundet vil derfor understreke at arbeidsgiverne nå må legge til rette for en kultur for at du og jeg faktisk har mulighet til å stå lenger i jobb, sier forbundsleder Vigdis Mathisen til BankShift.

– Blant annet ved å legge til rette for fleksibilitet i arbeidstiden og legge karriere- og kompetansetiltak gjennom hele livet, sier Mathisen.

Økt pensjonsalder

Lederen for Finansforbundet sier at man i forbundet mener det er riktig at aldersgrensen for når man kan ta ut pensjon, økes i takt med levealderen. Og at bedriftene nå bør se på sine interne aldersgrenser som følge av forliket.

– Videre er vi tilfreds med at retten til dagpenger og sykepenger utvides til å gjelde også etter 67 år. Det er en svakhet ved dagens system at man i dag ikke har rett til dagpenger og kun begrensede rettigheter til sykepenger etter 67 år, sier Mathisen.

Gratulerer partiene

Også hos Finans Norge er man fornøyd med at det ble inngått et pensjonsforlik nå.

– Vi gratulerer partiene på Stortinget som har inngått pensjonsforliket. Bred oppslutning om pensjonssystemet er svært viktig for stabilitet og forutsigbarhet om pensjonsregelverket. Pensjonssystemet henger sammen som en enhet, og regelverket i folketrygden er en fundamental byggekloss for tjenestepensjonsregelverket. Nå håper vi arbeidet med å vurdere endringer i tjenestepensjonsregelverket settes raskt i gang, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge.

Finans Norge skriver på sine sider at Finansdepartementet har signalisert at en arbeidsgruppe som ble nedsatt i desember skal utrede endringer i tjenestepensjonsregelverket etter at de har fullført utredningen om endringer i fripoliseregelverket, som har frist innen mai.

IPS

Spesielt fornøyd med pensjonsforliket er man i Finans Norge på grunn av endringer i IPS, som etter at den ble kuttet fra 40.000 til 15.000 kroner, nå ønskes økt til 25.000 kroner.

– Vi har kritisert regjeringen for å vingle om denne ordningen som krever stabilitet over tid, og at beløpsgrensen på 15.000 kroner er for lav til å sikre levelige pensjoner for mange. Derfor er det svært positivt at partiene på Stortinget nå vil øke beløpsgrensen i IPS. Vi har argumentert for at beløpet bør heves mer, men er tilfreds med endringer som går i riktig retning, sier Kierulf Prytz.