SVINDEL
Finansklagenemnda og tingretten er uenig i hvem som skal dekke svindeltap
En kunde i SNN mente at banken skulle dekke 850.000 kroner etter en svindel. Det var også konklusjonen da Finansklagenemnda behandlet saken, men nå er den ferdig behandlet i rettsapparatet.
Publisert
Høsten 2021 ble en av kundene i Sparebank 1 Nord-Norge (SNN) svindlet
for 1,7 millioner kroner. Det fremkommer av rettsdokumenter fra Sør-Rogaland
tingrett. Svindelen skjedde ved at mannen i 60-årene ble kontaktet av en kvinne
som overtalte ham til å investere i kryptovaluta. De to delte skjerm da
investeringene ble gjennomført og mannen godkjente transaksjonene med sin
BankID. I retten sa mannen at han aldri ga fra seg BankIDen.
I ettertid ble det klart at mannen var utsatt for en svindel gjennom 15 transaksjoner, alle godkjent ved bruk av hans BankID. I tillegg til at sparepengene var borte, så var det også tatt opp to lån. Et på 600.300 i Bank Norwegian og et på 243.167 kroner i Komplett Bank (nå Morrow Bank). Pengene fra lånene sto på mannens konto noen dager før de ble overført videre. Lånene ble tatt opp ved bruk av mannens BankID, men han husket ikke at lånene ble tatt opp eller at han skal ha overført dem videre til en annen konto.
Mannen klaget SNN inn til Finansklagenemnda for at pengene fra disse lånene ble overført til bedragerne. Finansklagenemnda avviste saken, som betyr at banken må dekke tapet. Banken tok saken videre til forliksrådet som innstilte saken. Deretter stevnet kunden banken inn for retten.
Ble oppringt av banken
Retten mente at det var sannsynlig at det var mannen som godkjente transaksjonene. Både fordi pengene sto på konto en stund før de ble videreført, og fordi mannen sa at han aldri ga fra seg BankID-koden. Retten mente videre at saken var sammenlignbar med dommen fra Høyesterett fra 2022, der en Sparebank 1 Østlandet måtte dekke svindeltapet til en kunde som ga fra seg BankID-koden til en bedrager.
– Hvis NN har sett beløpene han godkjente, må det også forventes at han holdt en viss oversikt over hvor mye penger som gikk ut. Han godkjente en rekke transaksjoner som i beløp er rundt det dobbelte av det han hadde på sparekonto. Han burde derfor reagert langt tidligere, skriver dommeren i dommen.
Da transaksjonen på 600.000 kroner fra Bank Norwegian ble overført videre fra SNN, ble den stoppet av bankens avdeling for utenlandsoverføringer, og oversendt til bankens avdeling for anti-hvitvasking for undersøkelse av midlenes opprinnelse. I den forbindelse ble kunden oppringt og spurt om transaksjonen. Han bekreftet at overføringen var ok, og at betalingen skulle gjennomføres. Banken gjorde ham også oppmerksom på at det foregikk mye svindel og at han ikke måtte gi fra seg passord og lignende. Kunden selv mener at samtalen ikke fant sted.
Full sier til SNN
Saken endte med full frifinnelse for SNN og kunden må dekke hele beløpet som bedragerne stakk av med. Både egne sparepenger, og pengene som stammet fra lånene hos Bank Norwegian og Komplett Bank. Kunden måtte også dekke bankens saksomkostninger på 66.229 kroner. Dommen ble avsagt i august og er rettskraftig.
