REGULERING

Finanstilsynet: Utlånsforskriften bør videreføres

Finanstilsynet har kun små endringer i det tilsynet mener burde være en videreført utlånsforskrift, med ingen opphørsdato.

Finanstilsynets kontor i Oslo.
Publisert Sist oppdatert

Finanstilsynet fikk i oppdrag fra Finansdepartementet om å gi råd om innretningen av utlånsforskriften, og fredag formiddag kom vurderingen fra tilsynet.

I notatet kommer det frem at Finanstilsynet mener at hensynet til finansiell stabilitet fortsatt tilsier at rammer for bankenes utlånspraksis videreføres, og at gjeldende regulering i hovedsak videreføres.

– Erfaringer fra Norge og andre land viser at høy gjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og medføre store kostnader for den enkelte og samfunnet som helhet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Finanstilsynet vurderer det dit at utlånsforskriften har bidratt til finansiell stabilitet ved å stille krav til betjeningsevne og dempe andelen husholdninger med svært høy gjeld.

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. Den høye gjelden tilsier at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis av hensyn til finansiell stabilitet, sier Kongsrud.

Finanstilsynet vurderer at gjeldende krav til betjeningsevne, maksimal gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad) og avdragsbetaling videreføres. Kravet til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig foreslås også videreført.

Finanstilsynet mener utlånsforskriften bør tre i kraft fra 1. januar 2025, og fastsettes uten opphørsdato. Gjeldende forskrift gjelder til og med 31. desember 2024.

«Dette vil bidra til at kravene i forskriften får virke over tid og gi forutsigbarhet for markedsaktørene», skriver Finanstilsynet.

Oppsummering av Finanstilsynets synspunkter:

  1. Forskriften videreføres og fastsettes uten opphørsdato, men skal evalueres minst hvert tredje år. 
  2.  Gjeldende krav til betjeningsevne videreføres. 
  3. Gjeldende krav til maksimal gjeldsgrad videreføres. 
  4.  Gjeldende krav til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig videreføres. 
  5.  Ved beregning av belåningsgrad begrenses tillatt tilleggssikkerhet til sidesikkerhet i annen fast eiendom eid av låntaker eller tredjemann (realkausjon). 
  6.  Gjeldende krav til avdrag for lån med pant i bolig og usikret kreditt videreføres. 
  7.  Gjeldende fleksibilitetskvoter for lån med pant i bolig, usikret kreditt og annet pant enn bolig videreføres. 
  8.  Låneplattformer omfattes ikke av utlånsforskriften. 
  9. Boligkjøpsmodeller (leie til eie- og deleie-avtaler) der leietaker ikke bærer den finansielle risikoen, tas ikke inn i virkeområdet til forskriften. 
  10. Unntaket for kapitalfrigjøringskreditter videreføres. 
  11.  Unntaket for pantelånsvirksomhet videreføres. 
  12.  Det innføres unntak for lån etter verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 2 der verdipapirforetak yter kreditt med pant kun i verdipapirer for kjøp av verdipapirer gjennom foretaket.