«SIKKER KONTO»-SVINDEL
For første gang gis banken medhold i denne typen svindel – kvinne tapte over 250.000 kroner
En bankkunde ble overtalt til å overføre store summer som «agn» for å fange kriminelle som skulle svindle henne, og løy for DNB da banken forsøkte å stanse overføringene. Nå må hun selv bære tapet.
Publisert
Finansklagenemnda har konkludert med at DNB skal få medhold i en såkalt «sikker konto»-svindel. Det er første gang at banken får medhold i denne typen svindel.
Den enstemmige avgjørelsen i nemnda slår fast at en kontohaver selv må bære tapet på 263.629 kroner etter å ha blitt utsatt for svindel, og løyet til banken for å sørge for at en av overføringene ikke ble stoppet.
Skulle overføre «agn»
I januar i fjor mottok kontohaveren en telefon fra en person som hevdet å være ansatt i betalingstjenesten Paypal.
I klassisk «sikker konto»-svindel-stil, påstod oppringeren at det pågikk et svindelforsøk mot kontoen hennes. Noe som derimot var nytt i denne historien, er at kontohaveren ble bedt om å bistå i en aksjon for å fange de kriminelle.
Kunden ble overtalt til å overføre 20.000 britiske pund (GBP) – omtrent 266.520 norske kroner – til en konto kontrollert av svindleren. Dette skulle fungere som «agn» for å få svindleren til å avsløre seg.
Den første transaksjonen ble stoppet av DNB grunnet den store summen og en ukjent mottaker, og kontohaver ga – etter instruks fra svindleren – en falsk forklaring på hvor pengene skulle.
DNB luktet likevel lunta og besluttet at hun var utsatt for bedrageri – og kansellerte betalingen. Da kom bankkunden opp med en historie om at overføringen var til en venninne i akutt krise. Banken lot seg overtale, og betalingen ble lagt inn på nytt og gjennomført.
En andre transaksjon på ytterligere 28.000 GBP (omtrent 372.282 kroner) ble også gjennomført, men dette beløpet ble senere tilbakeført til kontohaveren.
Da kontohaveren meldte svindelen til banken, gjenstod et tap på 263.629 kroner.
Thailand-svindlene
Den eneste gangen en bank tidligere har fått medhold i en sikker konto-svindel, var da to kunder i Sparebank 1 Østlandet ble lurt til å overføre penger til Thailand med kort tids mellomrom.
Begge disse Thailand-sakene hadde en rekke fellesnevnere. De omhandlet ikke bare samme bank, men også grove trusler, samme geografiske destinasjon og betalingstjenesten Wise som mellomstasjon.
Finansklagenemnda skrev i sin begrunnelse om å gi banken medhold, at det å sende penger til Thailand burde ha virket ulogisk for bankkunden gitt konteksten, siden det ikke var en åpenbar kobling mellom behovet for en «sikker konto» og en utenlandsk bank i Thailand.
«Urimelig ovenfor banken»
Nemnda skriver i sin begrunnelse at denne nye saken med DNB skiller seg fra de øvrige «sikker konto»-sakene på flere måter.
For det første, oppga svindleren å ringe fra Paypal, en tjeneste kontohaveren sa hun hadde brukt noe ved handel på nett. Telefonen ble ikke påstått å komme fra banken, slik det er vanlig.
I tillegg ble kontohaveren bedt om å bistå med å fange en svindler ved å foreta en betaling som agn. «Det fremgår ikke klart at betalingen ville være nødvendig for å redde kontohaverens egne penger, men det er likevel mulig at kontohaveren kan ha oppfattet det slik», heter det i begrunnelsen.
Nemnda la også vekt på at banken i utgangspunktet hadde stanset betalingen, men at kontohaverens feilaktige forklaring gjorde at sperringen ble opphevet. Det ville ifølge nemnda være urimelig å holde banken ansvarlig for tapet når kontohaveren selv aktivt hadde bidratt til at betalingen ble gjennomført.
Å redde pengene
I alle andre «sikker konto»-saker i Finansklagenemnda, gis kunden medhold, og det refereres tilbake til en DNB-sak fra april 2024, med saksnummer 2024-309, som en sak som skal sette presedens for alle slike saker.
Denne typen svindelsaker har aldri vært oppe i det norske rettssystemet, men i Sverige har Nordea fått medhold i en «sikker konto»-rettssak. Saken er anket.
Finansklagenemndas nemndsleder for bank, professor dr. juris Trygve Bergsåker, har tidligere uttalt i et intervju med BankShift at det å «redde pengene» ikke ses på av nemnda som en ordinær betalingstransaksjon.
Derfor har kunden alltid fått medhold i disse sakene – i hvert fall inntil nå.
LES MER:
