Forsvarer gebyret: – Dette er den mest transparente måten vi kunne gjort dette på

Under den andre dagen av ankesaken mellom Danske Bank og Trygge Barnehager, holder banken fast ved innføringen av sitt gebyr rettet mot store og internasjonale kunder (Large Corporates & Institutions – LC&I) for å dekke noe av bankens omkostninger ved antihvitvaskingsarbeid.

Under sin vitneforklaring argumenterer sjefen for kundehåndtering for at dette er en modell som gir kundene bedre innsikt i kostnadsbildet, rett og slett en mer åpen og ærlig måte å ta betalt for disse tjenestene på.

Synliggjør arbeidet 

Thomas Elkjær Bjørnskov forteller retten at gebyret ble introdusert for en rekke internasjonale kunder av Danske Bank helt tilbake i 2016.

– Siden det første hvitvaskingsdirektiv ble innført, har vi sett en enorm økning i regulatoriske krav som banker i Norden må etterleve. Vi har måttet gjøre betydelige investeringer, både i teknologi og spesielt i bemanning. Derfor vurderte vi hvilke kostnader som kunne synliggjøres på en rettferdig måte for kundene våre, forteller Bjørnskov.

På spørsmål fra dommeren om hvorfor ikke banken bare valgte å dekke kostnadene ved AML-arbeidet ved å for eksempel øke renteinntektene, forklarte Bjørnskov at banken ikke vurderte andre inntektskilder enn gebyret.

– Vi mente det var mer transparent å vise kundene direkte hva kostnaden gjelder, sier Bjørnskov.

Faktiske kostnader 

Bjørnskov mener også at gebyret er en måte å "utdanne" kundene på, slik at de bedre kan forstå hvorfor banken opererer som den gjør, og få øynene opp for hva banken må bruke av ressurser for å etterleve de mange reguleringene den er underlagt.

Ifølge Bjørnskov innebærer det gjeldende hvitvaskingsdirektivet at banken må samle inn og vedlikeholde mellom 160 og 200 datapunkter per kunde, noe som er særlig krevende for konsernkunder med komplekse selskapsstrukturer.

– Våre kunder synes selvfølgelig ikke det er hyggelig at vi stadig etterspør dokumentasjon – legitimasjon, kopi av fakturaer og annet – men vi er forpliktet til det dersom vi ikke kjenner kunden godt nok. Det er ressurskrevende for både kunden og banken. Derfor innførte vi et gebyr som en del av å synliggjøre de regulatoriske byrdene vi er pålagt, ikke bare knyttet til antihvitvasking, men også til personvernforordningen (GDPR) og lignende krav, og på en måte utdanne kundene våre i alt det arbeidet vi gjør på dette området som bank, uttaler Bjørnskov.

Han mener gebyret er forholdsmessig, og forteller at det ble satt i forhold til bankens faktiske kostnader.

Kan fint bytte bank 

Trygge Barnehager anfører, i ankesaken som i Tingretten, at kostnadene ved å bytte bank er en reell innlåsningseffekt for konsernet. Bjørnskov påpeker at kundene kan velge å legge et datterselskap de ikke ønsker skal være omfattet av gebyret i en annen bank.

– Jeg tror et fåtall har valgt den løsningen, men vet det har vært en vurdering hos noen. Kunden kan velge å plassere datterselskapet i en annen bank hvis de ønsker en annen løsning med en annen prisstruktur, fastslår han.

Fortsatt konkurransedyktig 

– Vi vurderte hvilke kostnader vi kunne synliggjøre på en fair måte. Dette er den mest transparente måten vi kunne gjort dette på, sier Bjørnskov om gebyret.

Reaksjonene fra kundene har ifølge ham vært moderate.

– Noen stilte spørsmål ved gebyret, og enkelte vurderte å flytte forretningen sin, men generelt opplevde vi faktisk forståelse, sier han.

– Føler dere at man har priset seg ut av markedet med et slikt gebyr?, spør Danske Bank sin advokat Thomas Stølen.

– Nei, absolutt ikke. Vi opplever ikke at dette har gjort oss mindre konkurransedyktige. Pris og løsninger er de to viktigste parameterne for storbedrifts- og institusjonskunder, og vi mener vi har gode løsninger og konkurransedyktige priser. Vi har ikke sett noen vesentlig kundeflukt. Vi har tvert imot hatt netto kundetilgang, sier han.

Informerte valg 

Bjørnskov mener modellen gir fleksibilitet til å justere gebyret dersom kostnadene endrer seg, og hevder at kundene setter pris på åpenheten:

– Det gir dem mulighet til å ta informerte valg, sier Bjørnskov.

– Jeg er sikker på at du vil finne andre banker som tenker: vi kan legge det under renteinntektene og ta et større påslag på renteinntektene våre. Vi synes det var mer rettferdig overfor kundene å synliggjøre hva kostnaden faktisk er.