Forsvarsadvokat i underslagssaken kritiserer flere bankers etterlevelsesarbeid

Mandag morgen startet rettssaken mot vikaren som underslo omtrent 75 millioner kroner fra Sparebank 1 SMN. Mannen i 20-årene blir tiltalt for grovt underslag, grov hvitvasking og bruk av falsk dokument.

Den tiltalte erkjente seg skyldig på alle punkter.

Aktoratet i saken, ledet av statsadvokat Eli Reberg Nessimo for påtalemyndighetene, startet med å gå gjennom tidsløpet i saken. Der kom det frem at Sparebank 1 SMN hadde hatt seks forskjellige varsler knyttet til underslagene fra den tiltalte.

Transaksjonssystem

Den tiltalte hadde overført penger gjennom «kasse memorial», et kassesystem innad i banken, der enkelte kunderådgivere kan ha tilgang til å overføre penger fra konto til konto, typisk i sammenheng når kunder bytter bank. Det var en av arbeidsoppgavene til den tiltalte.

Det var dette systemet den tiltalte brukte til å overføre penger til sin egen konto i DNB. I systemet registrerte han også transaksjonene som en «test». På den måten oppfattet ikke diverse avdelinger i banken at det var underslag.

Han tok penger fra en nullkronerskonto, slik at en konto ble overtrekt i banken.

Flere alarmer går

22. desember 2022 går den første av seks alarmer i bankens antihvitvaskavdeling. De ser at en overføring har gått til en som jobber i banken og foretar seg dermed ingenting, men en ansatt i antihvitvaskingsavdelingen spør i en melding om hvorfor en ansatt skal måtte gjøre noe slikt.

Dermed kommer tiltalte med et notat i CRM-systemet om at beløpet er ført tilbake og vil være på konto et par dager senere. Den tiltalte forklarer i meldingen at han var med i en test i banken.

Etter litt tid er det noen i etterlevelsesavdelingen i banken som tar kontakt for å gjøre en sjekk av egenekspederingen den tiltalte hadde gjort gjennom kasse memorial, og ønsket seg en gjennomgang av testen som hadde blitt gjort. Så går det en ny alarm 3. januar. Der kom banken frem til den samme konklusjonen, at transaksjonene var å anses som ok. Dermed la den tiltalte inn et nytt notat på at testen han hadde gjennomført ikke var god nok, og at det måtte gjennomføres ny test på et større beløp. Han forklarer så at om pengene ikke automatisk blir overført tilbake, så vil pengene bli overført manuelt til samme konto i banken noen dager senere.

AML-avdelingen i banken purrer så på sin epost til den tiltalte for å få en forklaring på testen som blir gjennomført, og like etter kommer det nok et varsel i bankens systemer. 6. januar går det en alarm, og 8. januar svarer tiltalte på eposten fra etterlevelsesavdelingen der han svarer at han kan gi en rapport på testen om dette er ønskelig. Da blir saken registrert hos HR i SMN.

Det ender i at ledelsen blir oppmerksom på saken den 11. januar, og epost-korrespondansen begynner å bære preg av at man skjønner at dette kan være alvorlig.

Den 16. januar sender den tiltalte en epost til sin leder om at han sier opp sin stilling i banken, og at han bare skal gjøre seg ferdig med sakene som allerede er i gang. I løpet av de neste par dagene underslår den tiltalte 56,5 millioner kroner. 

Peker på svakt bankarbeid

Forsvarsadvokat Christian Wiig mener, som sin klient, at straffskyld ikke er under tvil, men at det er flere punkter som bør belyses, spesielt når personen som har fått med seg meldingene og transaksjonene fra den tiltalte fra relativt tidlig tidspunkt, holdes anonym.

– Seks alarmer. Jeg aksepterer at man ikke vil gi navnet på vedkommende som har dummet seg ut, pluss instansen som skulle følge opp dette har heller ikke gjort jobben sin. Så jeg skjønner at ikke den personen skal møte opp, men at vi ikke får opp et navn en gang, det liker jeg ikke, sier Wiig. 

– Banken har forstått at her kan man ikke bli lurt av en 23-åring som ikke har utdannelse innen dette. Burde vi ikke få vite hvem som har mottatt disse seks alarmene? Banken burde ta selvkritikk for at dette skjedde. Spørsmålene er hvorfor, hvordan, og hva som gikk galt? Han skulle vært tatt lenge før. Det er svakt arbeid i banken, takk!, sa Wiig i sitt svar til aktoratets fremleggelse av saken.

DNB og Danske Bank få høre det

Forsvarer Wiig vil også ha svar fra den tiltalte om hva han mener om håndteringen fra bankenes side. Han spør om en kunderådgiver med tilgang til kasse memorial kunne overført fem millioner kroner fra hans konto til sin egen. «Ja», er svaret fra tiltalte.

– Men compliance-avdelingen ville ha sett det, legger han til.

– Men compliance-avdelingen i SMN oppfattet ikke din sak. Hvorfor skulle de oppfattet min? spør Wiig.

Forsvarsadvokaten spør så om hva den tiltalte tenker om at DNB, som fikk 65 millioner kroner gjennom den tiltaltes kundekonto, gjorde et godt nok Kjenn din kunde-arbeid (KYC), ettersom den tiltalte plutselig kjørte store pengesummer gjennom kontoen.

– Nei, dette var veldig mye større beløp enn det som var vanlig for min konto. Det var stor kontrast, svarte den tiltalte.

Forsvarsadvokaten spurte så om det samme når det gjaldt Danske Bank, som hadde omtrent 20 millioner kroner gjennom kundekontoen.

– I Danske Bank hadde de ikke like stort grunnlag for å se hva som var normalbruk, men jeg ville kanskje trodd at de ville gjort noe på et beløp på 20 millioner kroner, sier den tiltalte.

Har jobbet i DNB

Dommer i saken, Gro Helland, spurte om bakgrunnen til den tiltalte, som forklarte at han hadde jobbet i DNB tidligere. Og forklarer at det var stor forskjell på opplæringen i Sparebank 1 SMN og DNB.

– I SMN var det et par dager der vi var på kurs, så hørte vi på andre som hadde jobbet med det tidligere, og de hørte på oss mens vi tok telefoner. I DNB var det et par måneder med opplæring, sier den tiltalte.

Planlagt hvitvaskingssystem og spillavhengighet

Den tiltalte fortalte til rettsalen at det var en plan bak hvor pengene gikk. Ut fra SMN til DNB, så til IG Europe, der han satset pengene på høyrisiko finansielle instrumenter, og så tilbake igjen i en konto hos Danske Bank. På et tidspunkt påpeker politiadvokat Ole Andreas Aftret at mannen i 20-årene var 10 millioner kroner i pluss, og spør om hvorfor han ikke kunne betalt tilbake pengene til Sparebank 1 SMN, og fortsatt hatt 10 millioner kroner å bruke på investering. 

Og det er her forsvaret mener svaret på hvorfor ligger. Den tiltalte har blitt diagnotisert med spillavhengighet, og skylder investeringene på ekstremt høyrisiko-instrumenter på nettopp dette.

– Det kan ikke betegnes som noe annet enn lotto. Det var spillavhengighet, og jeg var inne i en boble. Jeg ville hele tiden vinne tilbake det jeg hadde tapt, sa den tiltalte.

– Da jeg holdt på trodde jeg at jeg ville bli tatt etter et par dager. Planen min var heller ikke å overleve dette, sier den tiltalte, som etter arrestasjonen har vært innlagt på sykehus for depresjon, selvmordstanker og spillavhengighet.