Han jobber med de yngste bank-kundene: Her er de viktigste lærdommene

– Ungdomsskoleelever er veldig opptatt av penger og ofte nysgjerrige på priser og hva ting koster. Samtidig virker det som om mange ikke helt forstår hvordan økonomien henger sammen, for eksempel hvordan inntekter og utgifter bør balanseres.

Anders Myhra Nordin er rådgiver i Økonomipatruljen til Sparebank 1 Sør-Norge og vet godt hva ungdommene lurer på når det kommer til bankbruk. 

Han og patruljen reiser rundt til ungdomsskoler for å snakke med ungdommene om bruk av nettbank og Vipps. I år utvidet banken også til å besøke videregående skoler.

Ungdom som hvitvasker penger

– Svindel er et tema som de husker godt når vi oppsummerer, forteller Nordin om hva som fester seg etter et besøk av Økonomipatruljen.

På ungdomsskolene tar patruljen opp økonomisk kriminalitet og problemet med såkalte «muldyr», der ungdom utnyttes til å hvitvaske penger ved å få tilsendt en pengesum som de sender videre, mens de gjerne beholder en slant selv.

– Vi har møtt ungdommer som har opplevd slike situasjoner, for eksempel at noen har bedt om hjelp til å ta ut penger fra minibank etter å ha «glemt kortet sitt», der ungdommen først mottar penger via Vipps. Dette kan være en måte å unngå sporing på, sier Nordin, som presiserer at SB1 Sør-Norge ikke har konkrete tall på hvor utbredt disse fenomenene er.

I tillegg forteller patruljen om farene ved falske jobbtilbud og lokkende annonser på sosiale medier som lover raske penger. 

Fra sparegris til fond

Ifølge Nordin er sparing også noe ungdommene er opptatt av, og her er spennet stort blant elevene han møter.

– Vi snakker om vanlig banksparing, BSU og forskjellen på renter, aksjer og fondssparing. Noen elever har hatt fondssparing siden de var små, mens andre har foreldre som ikke sparer i det hele tatt, forteller Nordin.

Han sier også at Vipps har blitt det foretrukne betalingsmiddelet blant de unge, og at mange sender Vipps-krav til foreldrene sine for å få dekket utgifter. Det kommer også frem at få ungdommer i ungdomsskolealder jobber i dag.

– Det er få ungdommer som har deltidsjobb – typisk to eller tre elever per klasse. De fleste får penger fra foreldrene, sier Nordin.

Ungdommenes handlevaner 

Nordin forteller at de på ungdomsskolene tar opp hva som påvirker kjøpsvaner, spesielt påvirkningen fra sosiale medier, hvor reklame ofte fremstår som innhold, blant annet fra influensere og apper som Temu. 

Mat er den store kostnaden for ungdom, og de bruker mye penger på både kantiner og dagligvarebutikker, ifølge Nordin. 

Det er også veldig vanlig blant ungdomsskoleelevene å selge og kjøpe klær på Tise, og mange elever er glade i kjedebutikker som Normal. Elever på videregående bruker gjerne penger på mer eksklusive merker. 

Seks år gamle bankkunder

I Sparebank 1 kan barn få kort og nettbank fra seksårsalderen, riktignok med en forenklet mobilbank (som heter Spink) der de kan se saldo og hva de har brukt penger på, samt bruke bankkort. 

Nordin forteller at ungdommene virker å ta digitale bankløsninger som en selvfølge, uten å tenke over at disse løsningene ikke alltid har eksistert.

– Når det gjelder Bankid, som man kan få fra man er 13 år, ser vi at mange får dette først i tiende klasse, spesielt fordi de trenger det når de skal søke videregående skole, forteller Nordin.

Han understreker at det er viktig at barn får opplæring i å holde bankid-passordet privat, og ikke engang dele det med foreldrene, da dette passordet er noe som følger dem i mange år fremover.

– Samtidig er det et dilemma når barna får bankkort i ung alder, da en seksåring naturligvis ikke skal ha ansvar for å huske koden sin selv. Hvis du har samme bank, så har du ofte samme PIN-kode hele livet, påpeker han.