INTERVJU
Han leder DNB-prosjektet som påskestenger Sbanken: – Det var et enkelt valg
Gjennom påsken er 500 ansatte i sving for å gjennomføre tidenes tekniske flyttesjau i DNB. Det medfører blant annet flere dager nedetid for Sbanken. I spissen for det hele står teknologisjef for privatmarkedet, Nicolai Rygh.

Hovedkvarteret til DNB i Bjørvika går som vanlig i dvale i påsken, men i én etasje forblir lysene på. Den blir et slags situasjonsrom for et av de største teknologiprosjektene i bankens historie. Sbanken skal flyttes over på DNBs teknologiske plattform.
I samme vending begraver DNB det gamle Sbanken, som ble kjøpt for drøyt 11 milliarder kroner, med klokkertro på at en ny og bedre versjon skal stå opp på andre siden av påsken. Nettbanken forsvinner helt, og en ny app skal lanseres.
I spissen for det hele står teknologisjef for privatmarkedet, Nicolai Rygh.
– Det er først og fremst en logistikkoperasjon. Det er litt som å pusse opp et hus, der du skal ha de ulike håndverkerne til å gjøre ting i riktig rekkefølge, sier han.
Til sammen er om lag 500 av DNBs egne folk i sving gjennom påsken, med hovedvekt gjennom den første og siste helgen – da det uansett er minst aktivitet blant kundene. I tillegg må underleverandører være i beredskap.
Tre skarpe generalprøver er gjennomført uten store problemer. Det er ifølge Rygh 17 ulike arbeidsstrømmer som må håndteres, delvis overlappende.
– Vi har gjort alt vi kan for denne operasjonen. Vi har god kontroll på de tingene som vi kan ha kontroll på. Så jeg er trygg på at vi har de riktige folkene mobilisert.
«Dag null»
Nylig ble det kjent at Sbanken er nødt til å stenge ned innloggingen i fire fulle dager i denne perioden, fra 26. mars. Tjenester som Vipps vil være oppe, men selve nett- og mobilbanken kan ikke brukes i perioden. Dermed må kunder sørge for at de har nok penger på kortet i denne perioden, uten behov for å flytte midler mellom konti.
Rygh vedgår at han kjenner på presset når den kritiske flytteuken nå står for døren.
– Men vi har lest lenge på denne eksamen, så vi er veldig klare for å levere.
Han mener imidlertid at tiden etterpå er viktigere.
– Vi ønsket jo å få Sbanken inn på vår plattform, og så skal de få ha sin egen kanal. Men vi ønsker å fortsette reisen sammen. Så veldig mye av de tingene vi ønsker å gjøre digitalt her, begynner etter at vi har konsolidert til én plattform.
Når den tekniske migrasjonen er gjennomført, er også sammensmeltingen av teknologiavdelingene i de to bankene fullført. De siste som flyttes over, er gjengen som nå sitter og drifter de gamle Sbanken-løsningene som er i ferd med å bli faset ut.
– For en del av teamene er det «dag null» når vi kommer ut av påsken.
– For en del av teamene er det «dag null» når vi kommer ut av påsken. Det er da vi skal akselerere sammen med det teamet som vi da får fullt integrert fra Sbanken. De skal da inn og hjelpe til med å bygge sammen med oss.
Rom for nye prosjekter
– Hva innebærer det konkret?
– Vi ønsker jo å utvide det teknologimiljøet vi har. Å konsolidere teknologien til vår plattform, gjør at vi kan investere den kapasiteten tilbake og bygge med kundekapabiliteter.
Rygh har tidligere vært åpen om at andre prosjekter har blitt lagt på is i påvente av flyttingen.
– Hvilke konkrete ting mangler?
– Vi har jo for eksempel pengebrukapplikasjonen i mobilbanken, som alene ville vært en større app enn mange av de andre bankene sine apper. Det er en populær tjeneste for kundene våre. Den har et uvitklings-«roadmap» som kan gå fortere fordi vi får inn mer kapasitet i den type kompetanse som Sbanken kommer inn med.

Minutt for minutt
For å få den tekniske migreringen til å henge i hop, har DNB en svært detaljert plan de kaller «The Wall». Der står alle aktiviteter som skal gjennomføres nøye beskrevet - minutt for minutt.
En av tingene Rygh trekker frem ved dette prosjektet, er at Sbanken-kundenen slipper å bytte ut debetkortene sine etter at plattformen er byttet ut.
– I motsetning til noen av konkurrentene våre, som egentlig dytter jobben over på kundene, hvor de da må gå gjennom en ny AML- og KYC-onboarding, få nytt kontonummer, og nye kort. Vi tar med oss alt sammen.
– Det er en mye større jobb for oss, men det er mye mer kundevennlig.
Unntaket er på kredittkort, der Sbanken brukte Visa og DNB bruker Mastercard. Den utskiftingen er ifølge Rygh allerede gjennomført.
Da Handelsbanken overtok personmarkedsporteføljen til Danske Bank, valgte de å kjøre en fullstendig onboardingprosess med alle kundene, tilsynelatende med hell.
– Hvorfor er det verdt å unngå det?
– Fordelen for kunden og oss er at vi får med oss alt av transaksjonshistorikk og data. Vi får med oss transaksjonsdataene inn i løsningene, så når vi da bygger løsninger som er til fordel for kundene på data, sånn som pengebruk, så får vi det med oss inn i løsningen. Det er jo kundene sine data, og dette er et produkt vi har laget for å gi kundene verdi av deres egne data.
Mener DNB er teknisk bedre
Grepene som er tatt av DNB har vakt sterke reaksjoner fra noen av Sbankens kunder, og mange har valgt å bytte bank etter oppkjøpet.
– Hvordan velger dere hva dere skal beholde og hva som skal kastes?
På mobilbank har vi kommet teknisk lenger. Det var et enkelt valg.
– Fra et teknologisk perspektiv har vi god tradisjon i DNB ved oppkjøp og fusjoner for at vi skal ha kun én av hver ting når vi er ferdig. Så vi gjorde en grundig evaluering av hva vi mente var bedre, og hva vi hadde fra før som var bedre eller på en bedre teknisk reise. På mobilbank har vi kommet teknisk lenger. Det var et enkelt valg.
Innen sparing er det derimot flere deler av gamle Sbanken som består, hevder Rygh. Selv om nettbanken til Sbanken nå forsvinner, beholder Sbanken en spareløsning på «stor skjerm».
– I innmaten i sparing er det mer Sbanken-kode nå enn det var før, mens på mobilbanksiden er det et rent flytt over til våre plattform, fordi vi har kommet lenger i skyreisen.
Kundetilfredshet
– Men mobilbanken til Sbanken var landets mest populære?
– Det de har vært veldig gode på, er at kundene opplever at de er langt fremme. Men teknologisk så tror jeg de føler at de nå har kommet til en app som har bedre evner enn det de kom fra.
– Men kundenes opplevelse er tross alt ganske viktig?
– Den er kjempeviktig, og vi gleder oss til å rulle ut den nye appen - for vi vet at den er bra. Og så er det jo en del kunder som ikke liker endring.
Det fikk storbanken også merke da DNB Mobilbank ble rullet ut for fem år siden, ifølge Rygh. Da ble det målt et markant fall i kundetilfredsheten umiddelbart.
– Men den kom mye fortere opp enn vi trodde. Og den stabiliserte seg på et høyere nivå enn den var før. Så det regner vi jo med at kommer til å skje her også.