Handelsbanken vurderer fremtiden i det norske markedet

Utviklingen til Handelsbanken Norge har vært dårlig over tid, og langt svakere enn i den svenske bankens øvrige markeder.

Det var likevel en optimisme å spore på starten av året, etter at Akademikeravtalen var sikret og nye ressurssterke privatkunder tikket inn. Landsjef Arild Andersen fortalte BankShift om hyppig rekruttering og tung investering i teknologi. Det ga tilsynelatende uttelling. I januar fortalte Andersen stolt om 10.000 nye kunder på én måned, og «større pågang enn forventet». 

Resultatene har likevel ikke overbevist sjefene i Stockholm. Onsdag presenterte Handelsbanken tall for første kvartal, som viste svak utvikling over nær sagt hele fjøla. Kostnadene har skutt i været.

Som en konsekvens må Andersen vike. Inn kommer Marion Ulander, som i dag er assisterende sjef for Handelsbanken i Stockholm. Det er første steg i det den ferske konsernsjefen Michael Green kaller en «strategisk omstart».

Hva denne omstarten innebærer, er ikke klinkende klart. I en epost til BankShift skriver konsernets presseansvarlige, Joel Holm (som for anledningen har kommet til Oslo og satt den norske kommunikasjonsstaben til side – men likevel kun vil svare på mail), følgende:

«I dette arbeidet inngår det naturligvis å se på både virksomheten som helhet og de ulike delene, samarbeid og muligheter».

Et eksempel som trekkes frem er tøffere satsing på «provisjon- og sparevirksomheten, blant annet gjennom å satse på personlig rådgivning.» Det minner mest om «back to basics», og et steg bort fra satsingen på dagligbank i privatmarkedet. Det er også på dette området DNB har signalisert at de ser størst vekstpotensiale.

De gode boliglånsbetingelsene som kom med Akademikeravtalen blir i så fall ikke noe Handelsbanken vil legge vekt på fremover. Carnegie-analytiker Johan Ström sier til Dagens Næringsliv at det trolig blir snakk om å ta ned den kapitalkrevende utlånsveksten, og heller satse på «kapitallette produkter som sparing».

Det blir i så fall en U-sving i internt tankesett, ettersom man i det norske hovedkontoret på Tjuvholmen har gått med tanker om å doble posisjonen i privatmarkedet i løpet av et par år. Spørsmål rundt hva som skal skje med de mange rådgiverne og tekniske ressursene som nylig er hentet inn for å nå dette målet, står åpne.

Øvrige spørsmål lar Holm også stå ubesvart, inkludert et som går direkte på om Handelsbanken vurderer å trekke seg ut av det norske privatmarkedet: «Vi kommenterer aldri rykter og spekulasjoner,» skriver han.

På generelt grunnlag, legger han til, ser Handelsbanken gode forutsetninger for langsiktig lønnsom vekst og styrket markedsposisjon i alle markedene den har valgt å være aktiv på. Dette var også konsernsjef Green inne på under presentasjonen av kvartalsresultatene onsdag: «Banken i Norge har fornøyde kunder, kompetente medarbeidere, og det er et land vi ønsker å være i og hvor vi ønsker å vokse og bli mer som Handelsbanken.»

Hvordan Handelsbanken definerer seg selv, er per i dag noe uklart. Kanskje blir det tydeligere når Andersens permanente erstatter kommer på plass. Arbeidet med å finne vedkommende er ifølge banken i gang.