– Hvilken trygghet har vi dersom de globale betalingsselskapene går ned, eller hvis de får en presidentordre om å gjøre ting annerledes?

I disse dager er politikerne i full gang med å jobbe se igjennom høringssvarene til Betalingsutvalgets rapport, NOU 2024: 21 Trygge og enkle betalinger for alle, som ble lagt frem i november. 

I en tid hvor kun tre prosent av alle betalinger foretas med kontanter, bankkunder omfavner mobilbetaling og svært mange banker utfaser sin kontanthåndtering, tvinger Betalingsutvalgets rapport og de tilhørende høringssvarene frem debatten om kontantenes plass i samfunnet.

En av bedriftene hvis levebrød er kontanthåndtering, er Loomis. Det svenske kontanthåndteringsselskapet er godt etablert i Norge og en viktig samarbeidspartner for mange banker.

Ifølge administrerende direktør i Loomis Norge, Morten Grusd, samarbeider selskapet med flere av landets ledende banker, selv om han ikke kan fortelle hvilke. Banktjenester utgjør i dag omtrent ti prosent av Loomis sin virksomhet. 

Ser en økning

Stortinget vedtok i juni at forbrukere skal ha en utvidet rett til å bruke kontanter, og dette ble implementert i oktober. Selv om bruken av kontanter ikke er spesielt utbredt, og tok et fall fra åtte-ni prosent under pandemien, til dagens tre, viste Norges Banks årlige publikasjon «Kunderetta betalingsformidling» at det fortsatt er en del cash i omløp. 

Rapporten viser at det ble tatt ut 15,7 millioner uttak fra minibanker og 11,3 millioner uttak i butikker i 2023. Dette tilsvarer ganske nøyaktig fem uttak per nordmann per år.

Grusd forteller at Loomis har sett en økning etter at loven ble innskjerpet.

– Vi har sett en betydelig tilstrømning av kunder, inkludert store kjedekunder som tidligere ikke tok imot kontanter, forteller han.

Han tror ikke at den store eksplosjonen i mobilbetalinger vil redusere kontantbruken ytterligere.

– I dag utgjør kontantbetalinger omtrent tre prosent av transaksjonene. Det høres kanskje lite ut, men det ble gjennomført nesten 40 millioner minibankuttak og kontantuttak i butikk i 2023, med en cirka 50/50 fordeling. Da er det jo åpenbart en del som bruker det.

Kontantberedskap

Betalingsutvalgets rapport vektlegger viktigheten av å beholde kontanter. Likevel er flere, blant annet DNB, skeptiske til myndighetenes kontant-iver og mener heller at det bør legges et fokus på digitale beredskapsløsninger i tilfelle en krisesituasjon.

– Vi ser cyberangrep, hybrid krigføring og tilfeller der kabler kuttes. Hvilken trygghet har vi dersom de globale betalingsselskapene går ned, eller hvis de får en presidentordre om å gjøre ting annerledes?, spør Grusd retorisk, og legger til:

– Kontanter gjør det mulig å betale for varer og tjenester i en krisesituasjon. Ja, det har en kostnad, men det har mange ting når man driver en virksomhet. 

Grusd mener det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

– Man bør absolutt ha en digital beredskap, men en utvidet digital beredskap vil ikke erstatte en kontantberedskap – de vil være komplementære tiltak, sier han, og påpeker at også betalingsutvalgets rapport anerkjenner at kontanter fortsatt har sin plass i samfunnet. 

– Bankene klager

Grusd poengterer at kontanthåndtering og kostnadene som hører til, er en vanlig del av det å drive bedrift i Norge i dag. 

– Bankene klager noe over kostnadene ved kontanthåndtering, men de har en plikt til å sørge for at kundene har tilgang til kontanter i hverdagen, sier Grusd

– Dette har de løst ved å etablere kontantuttak i butikk, noe som dekker behovet for de fleste privatkunder, legger han. Han mener at denne løsningen har noen svakheter. 

– For det første er løsningen knyttet til Bankaxept og fungerer ikke med Visa eller Mastercard. Hvis Bankaxept er nede, kan du heller ikke ta ut kontanter. Det er også begrensninger på hvor mange mynter du kan sette inn og hvor store beløp du kan ta ut. For privatpersoner fungerer dette greit, men for næringslivet er det ingen fullgod løsning, sier Grusd.

Tar en stor risiko

Det er svært lenge siden det var vanlig å lese om bankran i norske aviser, og selv ikke i Norges største bank finner vi kontanter i dag. Grunnen til at bankene kan drive uten større frykt for finlandshetter og pistoler, er at risikoen er flyttet over til kontanthåndteringsselskapene.

– Risikoen ved kontanthåndtering er en del av kostnaden. Vi har utdannede vektere som resertifiseres årlig, hvelv bygget etter Norges Banks standarder og vi bruker spesialbygde biler. Sikkerheten er det viktigste for oss, sier Grusd.

Han forteller at i takt med at kontantvolumene har gått ned, har også ransrisikoen blitt mindre, men påpeker at den er på ingen måte er borte. 

– Vi forholder oss til at det fortsatt er en risiko, og vi trenger ikke se lenger enn over grensen til Sverige for å finne eksempler på ran av verditransporter. Dette er en risiko vi tar på oss som aktør, og vi er kategorisert som en samfunnskritisk virksomhet, særlig med tanke på beredskap, sier Grusd.

På spørsmål om Grusd selv bruker kontanter, kommer svaret kontant:

 – Ja. Jeg har alltid kontanter i lommeboka og sørger for å bruke dem jevnlig, enten i butikk eller til andre kjøp. I tillegg har jeg beredskapskontanter, i tråd med myndighetenes anbefalinger.