– Hvis vi som bransje ikke klarer å samarbeide bedre, ligger vi alltid flere steg bak

Forrige uke ble det klart at Finanstilsynet og Datatilsynet velger å ta inn samtlige søknader til sandkasseprosjektet om datadeling rundt økonomisk kriminalitet.

Eika stiller med et eget prosjekt, i tillegg til at de skal gå sammen med DNB, Sparebank 1, Nordea og Norsk Regnesentral i et felles storprosjekt for å undersøke hvilke data som kan deles når, og med hvem.

– Vi er veldig positive til at det har blitt et sandkasseprosjekt, og det er tydelig at interessen nå er langt høyere enn tidligere. Timing is everything, som de sier, påpeker Julie Odden, som er ansvarlig for antihvitvaskingarbeidet i Eika. 

Tidligere har interessen for slike sandkasseprosjekter vært noe mer laber, men Odden tror at tilsynene har truffet en nerve i tiden, og at Finanstilsynet gjorde helt rett i å løfte sandkasseprosjektet på hvitvaskingskonferansen sammen med Datatilsynet i høst. Det var riktig tid og sted.

– “Dette er noe vi har lyst til å være med på”, tenkte nok mange da. 

Redd for å trå feil

– Mange banker har i dag gode interne rutiner for å bekjempe svindel, men vi fanger dårligere opp at svindlere opererer på tvers av banker, sier Jon Hagen, sjefsarkitekt og leder for sikkerhet i Eika, til BankShift om det felles prosjektet.

– Svindel i en bank ender ofte opp som hvitvasking i en annen bank, påpeker han.

Lene Kristiansen, konserndirektør Risikostyring og compliance i Eika, sier at hun tror mange i bransjen føler på usikkerhet knyttet til deling av informasjon. 

– Det er uklart hva som faktisk kan deles, og mange er redde for å trå feil, særlig i skjæringspunktet mellom hvitvaskingsregelverket og personvernregelverket. 

Det er nettopp dette det felles prosjektet skal forsøke å gjøre noe med.

Kundeavvikling til besvær

Særlig én hodepine skal prosjektet lindre for bankene, og det er avvikling av kundeforhold.

Dette er et vanskelig tema for hele bransjen, og Odden forteller at etter 2018, da plikten til å avvise og avvikle kundeforhold ble enda tydeligere, har næringen sett en eksplosiv økning i antall avviklinger. 

– Man havner i et minefelt av ulike hensyn – risikovurdering, finansiell inkludering, omdømme og potensielle strafferettslige konsekvenser. Samtidig vet vi at når en bank avvikler en kunde på grunn av mistanke om hvitvasking, går kunden ofte videre til en annen bank. Det skaper en utfordring der informasjon ikke deles, og risikoen bare flyttes, påpeker Odden.

Hun sier at nettopp dette er problemstillinger som vi ønsker å ta med inn i sandkassen og diskutere inngående med Finanstilsynet i samarbeid med Nordea og Sparebank1-alliansen, som hun synes har mange gode tanker om hvordan bankene kan blir mer effektive på akkurat disse områdene.

Felles AHV-arbeid

I tillegg kan Odden fortelle litt mer om Eikas eget prosjekt.

I høst bestemte Eika seg å lansere et antihvitvasking-senter, som de kaller AHV-excellence. 

Eikas sandkasseprosjekt bygger videre på denne tankegangen om et felles AHV-program for gruppen, og skal undersøke hvordan Eika kan sentralisere deler av antihvitvaskingsarbeidet for å støtte bankene bedre. 

Odden forteller at prosjektet allerede var påbegynt da sandkassen ble annonsert. Da var det bare for Eika å hoppe rett inn i sanden.

– Transaksjonsovervåkning er en stor operativ oppgave, og ofte en byrde for antihvitvaskingsarbeidet. Vi går derfor sammen i dette prosjektet med KPMG for å gjennomføre en studie av hvordan dette mulighetsrommet best mulig kan utnyttes, erfaring fra inn-og utland, og hva vi kan lære av det, forteller Odden. 

Eika ønsker å bevege seg i retning av en felles transaksjonsovervåkning for gruppen, og Odden mener dette et område hele bransjen må bevege seg mot.

– Dersom vi kun ser på vår egen isolerte data, vil vi ikke få den effekten vi trenger.

Finne eksisterende regler – eller lage nye

Odden forteller at datadelingen mellom Eika-bankene i dag er veldig begrenset, fordi de er en allianse av selvstendige sparebanker, hvor hver bank har sine egne data. 

– Dette gjelder for alle allianser, ikke bare for oss, påpeker Odden.

– Vi vet at profesjonsyrker utnyttes, men i dag jobber bankene i siloer, og det gjør at vi mister det store bildet, sier Kristiansen, og etterlyser tydelige føringer fra myndighetene på hva som faktisk kan deles innenfor dagens regelverk. 

– Dersom det viser seg at regelverket er for begrensende, må vi også se på muligheter for endringer som kan gjøre arbeidet mer effektivt, legger hun til.

Kriminelle opererer ikke i siloer – de sprer sine aktiviteter på tvers av banker, land og digitale plattformer, påpeker Odden. 

– Hvis vi som bransje ikke klarer å samarbeide bedre, ligger vi alltid flere steg bak.

Informasjonsflyt

Odden og Kristiansen håper Eikas prosjekter kan føre med seg gode ringvirkninger.

– Vi snakker mye om banker, men i prosjektet har vi også inkludert utveksling av informasjon mellom politi, NAV, Skatteetaten og andre offentlige aktører. Det handler ikke bare om bank-til-bank-kommunikasjon, men også om informasjonsflyt mellom banker og offentlige etater, samt politi.

Under en konferanse tidligere i vinter fikk vi høre at politiet faktisk har gjort et lignende arbeid selv. I samarbeid med en jussprofessor avklarte de hvilke handlingsrom loven ga dem for deling, noe som førte til Operasjon Deling, hvor politiet og bankene sammen avdekker misbrukte identiteter.

Odden håper også på gode bieffekter på KYC-arbeidet.

– Det er ingen vanntette skott på AHV, så ser man på transaksjonsovervåkning, vil det også ha effekt på KYC-delen av arbeidet også. Det er jo egentlig antihvitvask alt sammen, sier Odden.

Mulig samarbeid med Featurespace

Eikas tredjepartsleverandør, anti-svindelsystemet Featurespace, har gitt gruppen svært gode resultater.

Odden sier at det kan være aktuelt å involvere en tredjepart som dem i fremtiden. 

– En del av prosjektet vårt handler nettopp om å kartlegge hvilke teknologiske løsninger som finnes både nasjonalt og internasjonalt, for å finne de mest effektive metodene, forteller hun.

Drømmen om sandkassa

Odden sier en fin bieffekt av sandkassen, er at man får en mer felles forståelse mellom bransjen og tilsynsmyndighetene. 

– I hverdagen kan det ofte føles som om vi står på hver vår side – vi i bankene på én side, og Finanstilsynet på den andre. Men i realiteten ønsker vi det samme: å bekjempe økonomisk kriminalitet.

– Hva er ditt drømmescenario for sandkasseprosjektet?

– Drømmescenariet er vel at vi sammen med Finanstilsynet og bransjen får en tydeligere forståelse av hva som er lov, og at vi tør å ta tak i de mulighetene som ligger der, sier Odden.

– Og der vi ser at regelverket er for stramt til å tillate den nødvendige delingen, håper vi at vi kan få belyst dette på en så god måte at det tas videre og blir en del av utviklingen av nye reguleringer, skyter Kristiansen inn.

– Målet er at regelverket i større grad understøtter formålet – nemlig å bekjempe økonomisk kriminalitet.

LYTT OGSÅ TIL VÅR PODCAST OM SANDKASSEN:

Lekende lett: Sandkasse mot skurker

Vi har gravd i sandkassa som storbankene skal leke i.