Instabank-sjefen oppgitt etter vellykket kursendring: – Det har hatt absolutt null effekt på våre kapitalkrav

Robert Berg har som alle andre norske nisjebankdirektører i lang tid vært kritisk til særnorske kapitalkrav, som har gjort det vanskelig å konkurrere på like vilkår med utenlandske banker.

Noe som har gjort at de norske aktørene enten har blitt kjøpt opp (bl.a. Bank Norwegian og Bank 2) eller har valgt å flytte (Lea Bank og Morrow Bank)

Til tross for kritikken har Robert Berg og Instabank i det lengste vært litt mer tilbakeholdne med flytteplanene enn Lea og Morrow. Det henger sammen med bankens bevisste satsing på å snu virksomheten bort fra forbrukslån.

Vellykket kursendring

– Allerede i 2019 la vi en ny strategi som skulle ta oss vekk fra forbrukslånsstempelet. Siden har vi utvidet med boliglån, bedriftslån og en del andre ting, sier Berg til BankShift og fortsetter:

– Vi trodde det skulle gå an å tilpasse oss til regelverket og på en måte ha en fornuftig dialog og med tilsynet om kapitalkrav.

Da Instabank la frem resultat for fjerde kvartal fikk banken langt på vei en kvittering på at strategiendringen har lyktes. I rapporten kommer det frem at forbrukslån for første gang utgjorde under halvparten av bankens utlånsportefølje.

Refinansiering av boliglån og bedriftslån står nå til sammen for 52 prosent av porteføljen.

Voldsomt løft i bedriftslån

Særlig bedriftslån fikk et voldsomt løft i fjerde kvartal. Den totale låneporteføljen til bedrifter var på 462 millioner kroner siste desember. 168 av disse ble lånt ut i løpet av årets tre siste måneder. Det tilsvarer en vekst på 57 prosent.

Berg ser for seg at den veksten vil fortsette inn i 2025. Han er rimelig sikker på at banken ved utgangen av 2025 vil ha passert én milliard i bedriftslån med god margin.

– Hvorfor fikk nettopp utlån til bedrifter et slikt løft? Mange etablerte banker melder også om god vekst i bedriftsmarkedet.

– Mitt inntrykk er at standardbankene er veldig krevende når det gjelder bedriftsmarkedet. Av og til tror jeg nesten det ikke er sant hva kjente, seriøse, litt større bedrifter forteller oss. Mange av våre lån har ganske kortsiktig karakter, for eksempel en brofinansiering på tre til seks måneder for å få startet et byggeprosjekt. Der kan vi åpenbart være både raskere og mer fleksible, sier Berg.

– Men det er bra. Vi liker at de er litt trege, legger han til.

Null lettelseseffekt

Slike endringer i produkttilbudet har imidlertid hatt lite å si for Instabank.

– I løpet av seks år har vi gått fra nesten bare forbrukslån til under halvparten. Det har hatt absolutt null effekt på våre kapitalkrav. Vi har ikke fått noe lettelser på grunn av det, sier Berg

– Men fikk dere ikke lettelser i Pilar 2-kravene i begynnelsen av året?

– Jo, vi og en rekke andre banker fikk beskjed om at Pilar 2-kravene ikke lenger trengte å bestå av 100 prosent ren kjernekapital. Det var bra, men det var jo tilsynet som gikk tilbake på en unødvendig innstramming de kom med i fjor vår. Det hadde ikke med vår strategiomlegging år gjøre.

– … og det var ikke nok til å bli værende i Norge?

– Nei. Styret vårt har jo ventet i det lengste med å ta denne beslutningen. Men vi følger jo også med i nyhetsbildet og ser hvor store besparelser bankene som flagger ut får. Det er noe med å ta styring på egen utvikling. Som en tungt kapitalisert norsk bank, er vi et fristende oppkjøpsmål for utenlandske aktører, som kan ta ut mye egenkapital når eierskapet flyttes ut av Norge, sier Berg.

Instabanks gjenomsnittlige kjernekapitalkrav er år 16,4 prosent, men varierer kraftig mellom landene. I Norge er det på 18,8 prosent, I Sverige 13,8 og i Finland 11,8.

Frigjort kapital åpner for vekst

Med det sagt er Robert Berg fornøyd med at Finanstilsynet endret på Pilar 2-kravene. Lettelsen innebærer at Instabank får frigjort rundt 100 millioner kroner i ren kjernekapital (CET 1).

Det betyr mye for en bank som nettopp har lagt bak seg et par år der alle vekstplaner ble satt på vent. Først av det mislykkede oppkjøpsforsøket fra Lunar, så av den lange rekken rentehevinger som har bremset egenkapitalveksten langt inn i 2024.

– Med bedringen i CET1-kapital, sier vi nå at vi i 2025 har kapasitet i systemer, mennesker og kapital til å vokse med to milliarder, sier Berg.

Det vil være bra for en bank hvis resultatutvikling gikk litt bakover siste år.  Resultat etter skatt i 2024 endre 98,1 millioner kroner. Det var faktisk 2,8 millioner kroner dårligere enn året før da resultatet endte på 100,9 millioner kroner.

Finsk vekst

– Hvorfor valgte dere Finland og ikke Sverige som nytt hjemland?

– Virksomheten vår i Finland er veldig mye større enn i Sverige. Skal man ha konsesjon et sted, bør man ha vesentlig virksomhet i landet, sier Berg.

Fremover regner Berg med også med betydelig vekst i Finland.

Rett før jul ble kredittkort lansert som et nytt tilbud, og nå teller banken på knappene om det norske bedriftslånstilbudet skal utvides til Finland.

– Det finske SMB-markedet er egentlig veldig likt det norske, med samme problemstillinger. Kanskje er Finland til og med enda litt bedre for oss. Finland har ikke mer enn 10-15 banker, så det enklere å komme inn som ny aktør, sier Berg.

Tror på tyske leietakere 

Et annet vekstmarked er Tyskland. Idag har Instabank et stort innskuddssamarbeid med Raisin Bank. Med drøyt tre milliarder står Tyskland nemlig for nesten halvparten av Instabanks totale innskudd på 6,75 milliarder kroner.

I løpet av våren utvides det med både kredittkort og et spareprodukt. I Norge har Instabank levert en depositumskontoløsning til husleie.no. Når utleieplattformen går inn i Tyskland under navnet smartmiete.de blir Instabank med for å levere depositumskonto også til tyskerne.

– Det vil gi oss rimelig og veldig stabil funding i euro. Det er et enormt mye større marked for et slikt produkt. 80 millioner tyskere, som i stor grad leier bolig, blir noe annet enn 5,5 millioner nordmenn som eier sin bolig, sier Berg.

Instabank søker banklisens i Finland

Her er den hemmelige prislappen etter Instabank-eiernes oppgjør med Lunar