STRATEGI

Janson om endringene i konsernet: – En enkel mann med en idé – ett SMN

Sparebank 1 SMN gjør endringer i organisasjonen og i konsernledelsen for å stryke banken på tvers av divisjonene.

Konsernsjef i Sparebank 1 SMN, Jan-Frode Janson.
Publisert Sist oppdatert

Sparebank 1 SMN gjør nå flere endringer i organisasjonen. Onsdag morgen ble det klart at leder for personmarked, Nelly Maske, har valgt å slutte i banken, mens leder for divisjonen Sunnmøre og Fjordane, Stig Brautaset går over i en rolle som rådgiver til konsernledelsen. 

Det betyr at ny direktør for personamarked er på vei inn, og det blir Monica Haftorn Iversen som tar over etter Maske. Endringene i organisasjonen går ut på sterkere tilstedeværelse, i områdene banken opererer i.

– Jeg er en enkel mann med en ide – ett SMN. Det betyr at vi skal tilby alle tjenester, både digitalt og lokalt, og det er det vi bygger nå, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank 1 SMN til Bankshift.

Varte ikke evig

Banken gjør endringer med divisjonen i Sunnmøre og Fjordane, der Stig Brautaset, tidligere banksjef i den fusjonerte Sparebank 1 Søre-Sunnmøre har vært leder, og skriver at flere finanshus vil opprettes i området. 

– Etter fusjonen har vi hatt en hybridmodell som vi visste ikke kom til å vare evig. Nå rendyrker vi segmentbaserte divisjoner og ruster opp med flere finanshus, som vi har tro på. Disse vil også få direktelinje opp til meg, sier Janson.

I børsmeldingen skriver SMN at endringene gjøres for å sikre synergier på kostnads- og inntektssiden, og øke hastigheten i utviklingarbeidet.

– Vi vil kunne få utviklingen på tvers av finanshuset SMN, altså ikke i siloer, men på tvers av nettopp bredden til banken. Og det er det som gjør at vi også kan være til stede der vi har kunder, sier Janson og legger til:

– Er man to-tre personkunderådgivere, så blir det stusselig. Det er vanskeligere å drive og man får ikke tak i folk. Legger man til meglere og regnskapsførere, så er man plutselig et miljø på minst 15 personer og opp til 100. Det viser seg også at disse blir mer lønnsomme, raskere.

«Elsker finanshus»

Konsernsjefen kaller det «innovasjon i hvordan å tenke bank», når det kommer til måten SMN har opprettet flere av sine finanshus. Banken har gjerne kjøpt et lokalt regnskapshus, og så bygget på med bankrådgivere og meglere. Som igjen da har vist rask lønnsomhet ifølge Janson.

– Som du hører, så elsker jeg finanshus, sier Janson.

Garanterer flere 

På spørsmål om hvor mange finanshus vi kan forvente fra SMN i tiden fremover, er derimot Janson litt mer ordknapp.

– Det kommer flere, det kan jeg garantere.

– Vi har store finanshus mange steder i dag, som i Ålesund, Volda, Sykkylven, og så kommer det i Kristiansund. Det jeg kan si, er til de kundene som bor i nærheten av litt større områder, så vil det komme et finanshus nær deg, sier Janson.

– Er denne endringen i konsernet en reaksjon på at andre konkurrenter nå har gått sammen og blir sterkere?

– Vi har veldig tro på det å være regionbank og vi skal vokse innen regionen. Det er mulig regionen også vil vokse, men vi ser på finanshusene som viktig. Vi er kanskje de eneste som har lagt all utvikling på ett sted, på tvers, i organisasjonen.

– Vi har flyttet sammen virksomhetene og samler utvikling på ett sted med felles driftsnære funksjoner. Ta antihvitvask for eksempel, som har blitt stort innen bank. Det merker meglere og regnskap også, så vi ønsker å bruke kompetansen vi har på tvers, sier Janson.

– Hva tenker du da, når du hører at regions-konkurrenter slår seg sammen og velger Sparebanken Norge som navn?

– Jeg har respekt for dem som konkurrenter og har ikke noe syn på det navnet. Vi har tro på måten vi gjør ting på.

– Så hvordan skal man da utvide regionen til SMN?

– Det vil være ved å både sette opp nye finanshus, men det kan også være gjennom å invitere inn alle som ønsker å være med oss og den regionbanken vi skal være, sier Janson.