KI kan gi effektivisering­s­løft, men ansatte får ikke nok opplæring

I en tid hvor bransjen må stramme inn livreimen og effektivisere, og hvor samme mengde arbeid skal gjøres av færre hoder – etter enten harde nedbemmaningsprosesser med sluttpakker, eller myke prosesser hvor man ikke reansetter ansatte som slutter – leter næringen med lys og lykter etter effektiviseringsmuligheter. 

Finnes disse i kunstig intelligens?

Det later åpenbar til at deler av den globale finansnæringen mener dette.

DBS Group –  en stor bank- og finansinstitusjon med hovedkontor i Singapore – har planlagt å kutte hele 4000 årsverk, fordi selskapet forventer at kunstig intelligens (KI) i økende grad vil overta arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av mennesker. 

Dette uttalte konsernsjef Piyush Gupta i Mumbai til Reuters sent i februar.

Samtidig vil implementeringen av KI også skape 1000 nye arbeidsplasser, anslår gruppen.

En annen approach

Lars Øystein Eriksen er spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet. 

Han er ikke urolig for at KI skal dytte ut menneskene i norsk bankbransje, men tror absolutt at det kan være et verktøy som kan bidra til den etterlengtede effektiviseringen – selv om det tar lenger tid å implementere enn man først antok.

At banker i andre land ikke er har vært på en like lang digital reise som norsk bankbransje, kan spille inn i de plutselige kuttene DBS Group nå anslår å måtte gjøre, mener Eriksen. 

Han har tidligere uttalt til BankShift at norsk bankbransje er langt fremme på digitalisering og på å adoptere ny teknologi – som for eksempel KI – som da ikke vil gjøre like dramatiske innhugg i bransjen her som i andre land.

 – Det kan absolutt være en effekt, selv om jeg vil presisere at jeg ikke kjenner detaljert til DBS sitt arbeid, sier han.

Effektivisering... og en bedre arbeidshverdag

Eriksen tror at KI kan hjelpe på effektiviseringen også her til lands, og at næringen allerede har kommet et stykke på vei i implementeringen.

– Vi ser at kunstig intelligens i økende grad blir tatt i bruk for å effektivisere arbeidsprosesser. Særlig innen områder som KYC og antihvitvasking ser vi at KI kan bidra til å gjøre ting mer effektivt, noe som oppleves positivt, forteller Eriksen.

Han påpeker at generativ KI fortsatt er veldig nytt, og at mange banker fortsatt tester det ut for å se hvordan det kan øke kvaliteten på tjenestene. 

– Det handler ikke bare om effektivisering, men også om hvordan teknologien kan styrke de ansattes arbeidshverdag og forbedre kundeopplevelsen, sier han.

En bank som tilsynelatende har klart dette godt, er DNB, hvis chatbot Aino nå håndterer omtrent 60 prosent av sakene sine helt selv og dermed frigjør mye verdifull tid for rådgiverne – og samtidig scorer godt på kundeopplevelse.

1 av 10 jobber med IKT

Forrige uke lanserte Finansforbundet en rapport om behovet for IKT-kompetanse generelt i Norge, hvor de også spesifikt undersøkte dette behovet i finansnæringen fra i dag og inn i de neste fem årene.

Rapporten ble laget av samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på oppdrag fra blant annet IT Forbundet, Finans Norge, Finansforbundet og NHO, og viser at finansnæringen har en høy andel IKT-spesialister sammenlignet med mange andre bransjer – én av ti jobber nå med dette i næringen. 

Likevel slår rapporten fast at behovet for teknologisk kompetanse fortsatt er økende inn mot 2030.

Spesielt etterspurt er kompetanse innen dataanalyse, maskinlæring, kunstig intelligens og IT-sikkerhet. Rapporten påpeker at finanssektoren også konkurrerer med teknologinæringen om samme kompetanse, noe som forsterker utfordringen med å dekke behovet for kvalifiserte IKT-spesialister.

Dette er noe bankenes rekrutteringsselskaper har fått kjenne på. 

Petter Meyer i rekrutteringsselskapet MeyerHaugen – som har over 20 års erfaring med rekruttering til finansbransjen – har tidligere fortalt til BankShift hvordan han så godt som alltid søker etter medarbeidere som er dyktige på teknologi, da dette «er en kvalitet som har lekket inn i nær sagt alle bransjer.»

Får ikke nok opplæring

– Føler de ansatte i næringen at de får nok opplæring i KI?

– Jeg tror ikke det kompetansebehovet er mettet, nei. Jeg tror det er et stort behov for mer opplæring både blant ansatte og ledere for å kunne utnytte KI på en god måte, sier Eriksen.

Han legger til at Finansforbundet tilbyr kurs i dette, samt jobber sammen med myndighetene for å utvikle kompetanse hos universiteter og lignende.

– Ansatte ønsker selvsagt at virksomhetene skal være konkurransedyktige, men samtidig er det viktig å være bevisst på at oppgaver forsvinner og at arbeidsprosesser endres. Derfor er det avgjørende å følge med på utviklingen og styrke kompetansen, sier Eriksen.

Tar tid

Eriksen forklarer at opplæringen er en av flere grunner til at implementeringen av KI tar tid i bransjen.

– Bankene er ikke «born digital» og sliter med teknologisk gjeld. Samtidig finnes det risiko knyttet til bruken. Så vil jeg legge til at de som har erfaring med kundesenter-arbeid, er veldig positive til å inkludere KI i arbeidet sitt, når de føler at det styrker arbeidet deres, sier Eriksen, og kommer med en viktig presisering:

– Det er nettopp den type utvikling vi ønsker, at ansatte kjenner at det ikke er noe som effektiviserer på en måte som gjør at de fratas myndighet, og så er det KI-en som egentlig tar beslutningene. Vi vil ha den type KI-bruk som gjør at man styrkes i sin egen arbeidshverdag. Det er viktig.