«Kjørte rundt som gale fra ranssted til ranssted» en julaften på 90-tallet, men nå må den tidligere politimannen håndtere helt andre typer brekk

– Det siste klassiske bankranet vi har registrert, skjedde i Rendalen i november 2017, forteller Arne Røed-Simonsen. Han er seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd og har bakgrunn fra Forsvaret, Politiet og Kripos. 

Under dette ranet fikk ranerne med seg mellom tre og fire hundre tusen kroner, men de kjørte av veien og ut i grøfta bare en halvtime etter ranet. De løp videre til fots, men ble raskt pågrepet (NRK).

– Det vi ser i dag, er en annen type økonomisk kriminalitet enn det klassiske bankranet, forteller Røed-Simonsen, som mener svindel er det moderne bankranet i vår tid. 

Han merker seg dog at beløpene som forsvinner gjennom digital svindel, ikke nødvendigvis er lavere enn i de klassiske ranene. 

Tungt arbeid

Røed-Simonsen tror det er flere grunner til at tradisjonelle bankran er på vei ut. For det første er det færre fysiske kontanter tilgjengelig, og verdiene er i dag langt bedre beskyttet med teknologiske løsninger. I tillegg er digitale angrep mindre fysisk krevende enn klassiske ran, og det er vanskeligere å gjennomføre et ran med dagens sikkerhetstiltak.

Røed-Simonsen mener Nokas-ranet er et godt eksempel på hvor ressurskrevende et klassisk bankran faktisk er. Under Nokas-ranet ble det stjålet i underkant av seksti millioner kroner, men under flukten undervurderte ranerne vekten av kontantene. 

– De gjorde en oppdagelse underveis: papir veier. På bilder fra åstedet kan man se cirka to millioner ligge strødd på gulvet – pengene ble etterlatt fordi det rett og slett ble for tungt å bære med seg alt, forteller han.

Trodde megler var bank

Røed-Simonsen forteller også om et ransforsøk for et par år siden, ved Sparebank 1 på Majorstuen. Problemet for raneren, var at dette ikke var en bank, men meglerhuset Eiendomsmegler 1, og at det ikke var kontanter tilgjengelig. Likevel ble det fortsatt en traumatisk opplevelse for de ansatte. 

Les mer om ranet på VG.

– Raneren kunne hverken norsk eller engelsk, så det var et svare strev med å forklare ham at det ikke var noe å hente, forteller Røed-Simonsen om det tragikomiske forsøket.

Veien inn

Røed-Simonsen trekker frem arbeidet til Ragnhild Bjørnebekk, tidligere forsker, nå pensjonert, ved Politihøgskolen. Han forteller at gjennom sin voldsforskning intervjuet Bjørnebekk unge ranere, som mente det beste de kunne gjøre var å få gode karakterer og komme seg i finansbransjen, for så å jobbe innenfra.

Arbeid innenfra tror han også er en relevant risikofaktor i dag.

– Bankene gjennomfører i dag grundige bakgrunnssjekker ved ansettelser, og de store bankene har et sterkt fokus på personellsikkerhet. Det innebærer både bakgrunnssjekk og kontinuerlig vurdering av ansatte gjennom ansettelsesforholdet, forteller han om arbeidet med å forebygge dette.

Glansdagene er forbi

Arne Røed-Simonsen jobbet selv som politibetjent i en tid hvor det var mye større sjanser for både bank- og postkontorran. Under en jul, på begynnelsen av 90-tallet, jobbet han på Majorstuen. På samme julaften fikk de melding om tre eller fire ran av postkontor, og de «kjørte rundt som gale fra ranssted til ranssted».

– Det viser hvordan trenden har endret seg over tid. I dag er det generelt lite å hente på et fysisk bankran. Risikoen er langt større, og det potensielle utbyttet er redusert.

– Så vil du si at det klassiske bankranets tid er over?

– I hvert fall for øyeblikket. Men det er klart, de kriminelle vil alltid prøve seg, nå er fokuset et annet sted, men kanskje de vil prøve seg på en form for fysiske ran igjen i fremtiden, hvis det digitale blir umulig. Vi må alltid sikre oss.