Kortgiganten om oppkjøpene av Nets og Aiia: – Sentrale deler i å forme Mastercard til et selskap som tenker betalinger som multirail-virksomhet

 Første gang Mastercards Europa-sjef Mark Barnett kom i kontakt med norske betalingsløsninger, var helt tilbake i 1997. Da jobbet han i et britisk konsulentselskap og gjennomførte noen oppdrag for BBS, Bankenes Betalingsentral.

BBS har siden den gang blitt både til Nets og Mastercard Payment Services (MPS), og da Barnett nylig gjestet Oslo for å møte kunder på en lukket konferanse, tok han også turen innom kontoret til MPS på Stovner, lengst ut i Groruddalen.

– Det var en reise tilbake i tid. Kontoret er fortsatt på samme sted som i 1997. Det viser bare at det er noen ting som har lang levetid innen betalinger, forteller Barnett med et smil.

Eksklusivt intervju

Den lille fortellingen kom midt i intervjuet som BankShift, som eneste norske avis, fikk med Mark Barnett og Norden-sjefen Erik Gutwasser under besøket i Norge.

Den fungerte også som en liten motvekt i en samtale om hvordan Mastercard forholder seg til flommen av nyheter som har skyllet over betalingssektoren det siste halvåret.

Men intervjuet ble også en prat om hvordan oppkjøpene av Nets og danske Aiia for noen år siden har bidratt til å gjøre Mastercard til mer enn et kortselskap. Hvorfor betalingskjempen har satset titalls milliarder på cybersikkerhet de siste årene og gjort nye oppkjøp av skandinavisk spydspissteknologi for å lykkes, og hvorfor gruppesøksmål på milliardbeløp mot de to store kortgigantene ikke er noe som gjør Europa-sjefen særlig bekymret.

Store endringer

Da Apple i vinter tilsynelatende ga etter for presset fra EU og åpnet opp NFC-teknologien slik at andre aktører skulle kunne konkurrere på like vilkår med Apple Pay, sto en rekke aktører klare til å kaste seg inn i betalingsracet. Vipps Mobilepay var en av lommebøkene. Blik fra Polen, Zoom fra Spania og Wero fra bankkonsortiet European Payment Initiative, EPI, var andre eksempler.

Kampen mellom de store kortgigantene og de lokale betalingsnettverkene, om valg av betalingsvei i såkalte kombikort, ble satt på spissen i vår da Visa og BankAxept havnet på kollisjonskurs. I den striden sto Mastercard på sidelinjen, ettersom ingen norske banker utsteder kombikort med Mastercard - men selskapet har vært involvert i lignende strider i andre land.

De lokale nettverkene har i høy grad vært henvist til betalinger med kort i fysisk butikk, men når eksempelvis BankAxept nå lanserer tjenesten E-betaling, åpnes muligheten for å gi seg inn på netthandel, som stort sett har vært betalingskortenes domene.

Der utfordres betalingskortene også av konto-til-kontobetalinger og aktører som svenske Trustly, som tilbyr betalinger mellom kunde og nettbutikk uten å bruke betalingsmotorveiene til Mastercard eller Visa. 

Klar for konkurranse

– Hvordan ser Mastercard på det europeiske betalingslandskapet og de endringene som nå er på gang?

– Konkurransen mellom ulike betalingsmetoder er helt klart økende, ikke minst fra det vi kaller alternative betalingsmetoder, altså Vipps, Swish, og så videre. Vi er klare til å både møte den konkurransen og inngå partnerskap med utfordrerne når det gir mening, sier Barnett.

– Men ikke glem at betalingskort fungerer veldig, veldig bra. De fungerer fordi forbrukeren vet at om noe går feil med transaksjonen, så vil de få pengene tilbake. Forhandleren vet at han får betalt så lenge transaksjonen blir godkjent med en kode, fordi vi garanterer oppgjøret. Og vi gjør det i en internasjonal kontekst, som lokale betalingsnettverk og aktører aldri kan gjøre. Det er derfor de samarbeider med oss, fortsetter han.

– En del mener at konto-til-konto-betalinger er en måte for bankene å gjenerobre kontrollen over betalingsøyeblikket fra kortselskaper. Men du ser det ikke som en trussel?

– Konto-til-konto-betalinger er, og vil fortsette å være, størst på betalinger mellom privatpersoner. Så vil de kunne ta et jafs av netthandelsmarkedet. I hovedsak via nasjonale kortnettverk.

Konto-til-konto kan ikke slå kort

– En fersk undersøkelse fra Capgemini mener at det jafset kan bli ganske så stort. De mener at lanseringen av den europeiske lommeboken Wero vil føre til en kraftig økning i bruken av konto-til-konto-betalinger, og kunne legge beslag på 15-25 prosent av den fremtidige veksten for betalinger som ikke gjøres med kontanter. Hvordan ser du på den prognosen?

– Jeg kommer ikke til å bruke en spørreundersøkelsesbasert rapport fra et konsulentselskap som min spåkule for fremtiden, sier Barnett og fortsetter:

– Mastercard håndterte 143 milliarder transaksjoner i fjor. Så vidt jeg vet er ingen andre betalingsmetoder nær det.

Han tror heller ikke en kjempesuksess for Wero vil være skikkelig utfordrende for Mastercard, selv om Tyskland og Frankrike, som er de største landene i EPI-samarbeidet, også har de største lokale betalingsnettverkene i Girocard og Carte Bancaire.

– Selv om de vil bygge et pan-europeisk betalingsselskap, er det sannsynlig at majoriteten av betalingene gjennom Wero vil skje innenlands. På grensekryssende betalinger vil muligheten til å kunne konkurrere sannsynligvis være mer begrenset.

Ikke noe klart svar om Trumf Pay

– I Norge har vi et ferskt eksempel med en lokal lommebok (Trumf Pay) som helt velger bort kort som betalingsalternativ til fordel for konto-til-konto-betalinger og det lokale betalingsnettverket (BankAxept). Er det ikke problematisk at dere riskikerer å bli helt utelukket fra betalingsloopen?

– Norge og Norden ligger veldig langt frem teknologisk og det er derfor Mastercard er så aktive i Norden, sier Erik Gutwasser, som får svare på de mer lokale spørsmålene.

Om Mastercard ser løsninger á la Trumf Pay som en mulig trussel får vi imidlertid aldri helt svar på, for Gutwasser går over til en forklaring om at det er utfordrende å utvikle velfungerende, regulatorisk korrekt og sikker teknologi som fortsatt er brukervennlig, for et relativt lite marked som det norske.

Og at han som Norden-sjef ikke kunne ha finansiert spesifikt skandinaviske løsninger uten at det store Mastercard-konsernet var med å ta en del utviklingskostnadene.

– Vi investerer lokalt, lærer lokalt, men har hele tiden det store konsernet bak oss. Det er den beste måten å løfte innovasjonen på her, sier Gutwasser.

Milliarder på cybersikkerhet 

Forklaringen blir dermed en overgang til det neste temaet. Sikkerhet. Gutwasser forteller at selskapet har brukt over syv milliarder dollar på cybersikkerhet de siste fem årene, noe som kommer alle deler av virksomheten til gode.

I mai i år åpnet Mastercards European Cyber Resilience Center ved det europeiske hovedkontoret i Waterloo i Belgia. 

Derfra overvåkes trafikken i Mastercards globale betalingsnettverk for å oppdage pengeuttak eller transaksjoner som bryter mønsteret eller andre aktiviteter som kan tyde på at et cyberangrep er på gang. Ifølge Barnett skannes transaksjoner fra 19 millioner bedrifter hver dag for å avdekke mulige svindelforsøk.

– Dette er et senter for samarbeid innen sikkerhet. Tech, betalinger, bank, myndigheter, EU, Interpol, Nato, alle er med. Cybersvindel kan bare avdekkes gjennom samarbeid, sier Barnett.

Kjøper svensk spydspissteknologi

Interessant nok vil et svensk og et svensk-relatert oppkjøp kunne spille en sentral rolle i denne satsingen. Det blir ikke sagt rett ut, men både Barnett og Gutwasser løfter frem oppkjøpene som eksempler på hvorfor Norden er så viktig for Mastercard når det kommer til teknologi.

I fjor ble svenske Baffin Bay Networks kjøpt for en ukjent sum. Selskapet har kunder innen bank, finans, forsikring og gaming, og hjelper dem først og fremst med å beskytte seg mot overbelastningsangrep.

«Baffin Bays raske, analytiske, prediktive og skybaserte AI-teknologi vil styrke våre analytiske krefter», sa Mastercards cybersjef Ajay Bhalla da kjøpet ble offentlig.

Det andre oppkjøpet er bare noen uker gammelt. Recorded Future blir av Mastercard selv beskrevet som verdens største selskap innen trusselovervåking.

Det ble grunnlagt i Göteborg for 15 år siden av de svenske seriegründerne Christoffer Ahlberg og Staffan Truvé. I dag er hovedkontoret flyttet til USA, men mye av virksomheten er fortsatt i Göteborg. Recorded Future har nesten 2000 kunder i 75 land, blant disse 45 nasjonale myndigheter og har en årlig omsetning på rundt 300 millioner dollar.

Ifølge den svenske avisen Breakit lager selskapet avansert software som kan «avlytte» den uindekserte delen av internett, også kalt «the Dark Web». Igjen handler det om å kunne forutsi hvilken type cyberangrep ulike selskaper kan bli rammet av.

Det nest største oppkjøpet

Mastercard fremholder at selskapene allerede samarbeider om en KI-drevet tjeneste som advarer finansinstitusjoner hvis et betalingskort har blitt kompromittert både raskere og mer treffsikkert enn andre løsninger.

For fem år siden solgte gründerne mesteparten av virksomheten til PE-selskapet Insight Partners for 7,4 milliarder svenske kroner. Nå blar Mastercard opp hele 2,65 milliarder dollar, cirka 27,5 milliarder kroner for å ta full kontroll over selskapet.

Det er det nest største oppkjøpet i Mastercards historie, bare så vidt slått av Nets-oppkjøpet i 2019, som var på 3,2 milliarder dollar, som den gang tilsvarte rundt 28 milliarder kroner.

Viste vei til verden utenfor kort

– Mastercard brukte mange milliarder på å kjøpe Nets og et par år etterpå også det danske open banking-selskapet Aiia. Hva har de oppkjøpene gitt Mastercard?

– Litt før vi kjøpte Nets, kjøpte vi også det britiske selskapet Vocalink. Det var disse oppkjøpene som egentlig fikk Mastercard til å oppdage at det fantes en gigantisk betalingsverden utenfor kort, sier Barnett.

– Det var slik vi kom inn på konto-til-konto-betalinger og det enorme volumet av regninger som aldri blir betalt med kort.

– E-faktura og Avtalegiro er jo flaggskip-produktene til det gamle Nets. Det ble sagt at de var potensielle eksportvarer til andre markeder der slike løsninger manglet. Har det blitt slik?

– Regningsbetalinger er veldig spesifikke for hvert enkelt marked.

– Vi har lært veldig mye av å eie og drifte disse tjenestene, men vi har ingen forventning om at lokalt skreddersydde løsninger for fakturabetaling skal bli et produkt vi kan eksportere direkte, sier Barnett.

– Det har vært veldig stille om Aiia siden oppkjøpet. Hva har skjedd med det selskapet?

– Aiia er i dag integrert i Mastercard Open Banking, og er en viktig brikke i våre konto-til-konto-løsninger.

Har bidratt til multirail-virksomhet

Gutwasser og Barnett forteller at Aiia har vært involvert å lage open banking-løsninger for e-handel på det finske markedet. Disse førte i vår til at Mastercard og italienske Nexi, som for øvrig kjøpte de delene av Nets som var igjen etter Mastercard-oppkjøpet, offentliggjorde planer om et tettere open banking-samarbeid.

– Både Nets og Aiia er blitt betydelig større etter at vi kjøpte dem, sier Gutwasser.

– Alt dette har vært sentrale deler i å forme Mastercard til et selskap som tenker betalinger som multirail-virksomhet, fortsetter Barnett.

Ifølge Mastercard-toppen er det å kunne tilby alle tenkbare former for betaling, den eneste muligheten for selskapet å kunne fortsette å være en tillitsfull partner til banker og andre aktører.

Polsk miks

Han tar opp polske Blik, som Mastercard har eierinteresser i, som et godt eksempel på at Mastercard bidrar til å mikse konto-til-konto og kort på nye måter. Blik-appen bruker bankkontoen som utgangspunkt for både betalinger både i butikk og på nett i Polen. Mastercard har bidratt med en løsning som gjør det mulig for polakkene å betale med Blik-appen også i utlandet, ved å sende betaling gjennom selskapets eget betalingsnettverk.

– Vi har bygget en rekke tjenester som bruker kortbetalingsnettverket vårt, men ikke nødvendigvis kortet i seg selv, og gir oss betydelige inntekter, sier Barnett.

– Veldig mye handler om å overføre sikkerhetsløsninger i kortnettverkene våre til konto-til-konto-betalinger, legger han til.

Satser stort på å stoppet svindel

I det siste har det i høy grad handlet om å hjelpe til å stoppe bølgen det som i Storbritannia kalles «authorised push payments», det vil si alle former av svindel der kontoinnehaveren blir lurt til å sende penger til svindlerne. Ikke bare sikker-konto-svindel, men også falske salg, falske investeringsmuligheter, eller fakturasvindel.

Blant tiltakene kan nevnes autentisering av betaleren og en ny tjeneste som prøver å avgjøre sannsynligheten for at en betaling er svindel og dermed gi bankene en mulighet til å intervenere før pengene blir borte.

– Vi ser stadig flere eksempel på at mennesker taper penger etter å ha blitt lurt til å godkjenne en betaling eller pengeoverføring, sier Barnett.

– Betaling har i mange år handlet om å redusere friksjon, stadig flere begynner nå å snakke om at man kanskje trenger å gjeninnføre friksjon for å kunne bremse svindelutviklingen? Hvordan ser du på det?

– Det handler nok først og fremst om å finne en balanse. Du har helt rett i at myndighetene og industrien i lang tid har pushet for betalinger i sanntid med minimal friksjon. Helt åpenbart vil vi at betaling skal være enkelt, men det må også være sikkert.

Bedre balanse 

Her skyter Gutwasser inn at Mastercard har blitt bedre på å finne en balanse mellom sikkerhet og friksjon. Han forteller at når 3D Secure-standarden, som fortsatt er et utbredt ekstra sikkerhetslag når man skal betale med kort på nett, ble lansert, var sikkerheten dratt så langt at mange valgte å avbryte en betaling fordi det ble for knotete. I dag er den løsningen blitt både mer sikker og friksjonsfri. 

Enda bedre skal det bli med Mastercards siste satsing på dette området – å tokenisere alle betalingskort før 2030.

– Det er noe som gjør betaling mye mer friksjonsløst, tar bort behovet for å taste kortnummer, samtidig som det øker sikkerheten kraftig, sier Gutwasser.

Ønsker et ekstra spørsmål

Hva så med sikker konto-svindeltilfellene. Barnett mener det vært en fordel om bankene kunne forsynes med noen verktøy som hjalp dem med å ta den vanskelige beslutningen å spørre kunden en ekstra gang: «Er du sikker på at du vil gjøre denne betalingen?»

– Vi trenger kanskje ikke mer friksjon, men vi trenger helt klart å få tilbake litt ettertenksomhet i betalingsøyeblikket, sier Barnett.

Forsvarer formidlingsgebyr

Mastercard er på vei over i en hverdag der inntektene kommer fra en rekke ulike betalingsmåter. Hovedparten av inntektene kommer fortsatt fra kortbetalinger og tilhørende tjenester som belastes banker og utstedere. 

Men også på det området utfordres Mastercard og Visa, særlig i Storbritannia og USA.  For en måned siden ble det kjent at britenes svar på Konkurranseklagenemnda, The Competition Appeal Tribunal, godkjente et kollektivt søksmål fra hundrevis av britiske bedrifter som ønsker kompensasjon for å ha betalt ulovlig høye gebyrer på korttransaksjoner i perioden juni 2016 til juni 2022. Skulle de vinne frem, risikerer de to kortkjempene bøter på over fire milliarder pund, rundt 56 milliarder kroner.

Tidligere i år gikk kortgigantene på et tilbakeslag i USA. Da var selskapene klare til å inngå et forlik som blant annet gikk ut på at senke formidlingsgebyret som kortinnløseren betaler til kortutstederne, vanligvis banker. Det var estimert at forliket ville koste kortgigantene tilsverande 30 milliarder dollar. I juni ble forliket avvist og dermed fortsetter kampen som har holdt på helt siden 2005.

Mark Barnett lar seg imidlertid ikke påvirke av de rettssakene:  

– Vi er et stort, suksessrikt selskap. Det finnes alltid aktører som ønsker å gå til sak mot oss. Jeg kan bare snakke for det aktuelle gruppesøksmålet i Storbritannia. Det har holdt på i flere år, og den potensielle skaden for oss har allerede blitt redusert den siste tiden, sier Barnett.

Han synes også kritikken mot formidlingsgebyrene som butikkene betaler, er overdreven: 

– Vi mener «interchange» er den rette modellen for å dele kostnader og fordeler i betalingssystemet. Og betalingssystemer fungerer ikke om det ikke finnes et økonomisk insentiv for alle som er involvert. Det er gjerne seks, syv, åtte aktører som bidrar til dette.

– Vi ber ikke om unnskylding for interchange-modellen. Vi forsvarer den, der andre prøver å angripe modellen. 

– Er det bedre slik EU har gjort, og satt et tak på gebyrene?

– Da det kom, var vi ikke særlig happy for det. Siden den gang har antallet steder som aksepterer kort økt noe enormt. Noe av det kommer sikkert fra lavere kostnader for butikkene. Vi må bare innse at ikke alle kommer til å bli enige om riktig nivå for slike gebyrer.

Nytt oppkjøp

Etter at intervjuet med Barnett ble gjort, har Mastercard gjort enda et oppkjøp som bare understreker interessen for skandinavisk teknologi. I følge den svenske nettavisen Breakit blar Mastercard opp 75 millioner dollar for svenske Minna Technologies.

Minna har laget en tjeneste som gjør det mulig for kundene å si opp digitale abonnement, for eksempel Netflix, direkte i nettbanken. Det er en type tjeneste som også Mastercard jobber med, og Minna blir nå en del av dette. 

Det svenske selskapet har fått kunder over hele verden og lokalt har både Sparebank 1 og Danske Bank samarbeidet med dem.