MAKRO

Kraftig fall i gjeldsveksten: «Uvanlig»

Gjelden i norske husholdninger vokser i det laveste tempoet siden 1995.

Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Effekten av strammere norsk pengepolitikk gjennom flere hevinger av styringsrenten, vises nå tydelig ved en reduksjon i gjeldsopptak, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Gjeldsveksten for husholdningene har frem til nå vært relativt stabil, selv om rentene har økt. I månedene fra juni til septemeber var den såkalte tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld stabil på 3,7 prosent. 

I oktober falt den derimot med 0,2 prosentpoeng til 3,5 prosent. 

Samtidig falt tolvmånedersveksten i gjeld for ikke-finansielle foretak med hele 0,9 prosentpoeng, til 3,3 prosent fra september til oktober. Dette skyldes blant annet at det høye gjeldsopptaket i oktober 2022 ikke lenger er en del av tolvmånedersveksten, skriver SSB, og at gjeldsopptaket i oktober 2023 var lavt. Kommunenes gjeldsvekst er på 6,5 prosent, uendret fra forrige måned. 

Totalt sett gir dette en reduksjon på 0,4 prosentpoeng i gjeldsvekst blant norske husholdninger, fra 4,1 prosent ved utgangen av september, til 3,7 prosent ved utgangen av oktober, ifølge SSB.

«Det er uvanlig med en så stor endring mellom påfølgende måneder for publikums gjeldsvekst,» heter det i en pressemelding.

Ifølge NTB har gjeldsveksten kun én gang i løpet av 2000-tallet vært under 4 prosent. Det var i mars 2010, da den lå på 3,9 prosent. Denne perioden er det laveste nivået på gjeldsveksten siden 1995.

SSB oppgir at publikums totale gjeld er i oktober på 7.231 milliarder kroner.