«Kredittfabrikken» til Sparebank 1 og Eika skal bli vinner i volumspillet

– Jeg ser på det som skjer nå som norske bankers renessanse, sier Ronny Smolan, administrerende direktør i den nye Kredittbanken når BankShift endelig får møtt ham over en kaffe i Østbanehallen i Oslo, i forbindelse med et kundebesøk i hovedstaden.

Smolan har hatt travle dager med besøk hos gamle og nye eiere, samarbeidspartnere og leverandører siden Kredittbanken så dagens lys noen dager inn i nyåret.

Banken han leder er resultatet av at Norges to største bankallianser ønsket å fusjonere sine kredittvirksomheter. Med Sparebank 1 Kreditt og Eika Kredittbank samlet som én bank har Smolan fått muskler til å bygge en aktør med betydelig større ambisjoner enn tidligere.

Virker uten å synes

En bank som fortsatt skal betjene sine eiere, men også vokse kraftig innen usikret gjeld og ta markedsandeler fra nisjebanker og kredittkortselskaper, som i økende grad sliter med å tjene penger og søker seg bort fra disse markedene.

– Vi skal fortsette å være en kredittfabrikk, en spesialistbank som tilbyr alt fra kredittkort til forbrukslån og refinansieringslån uten at kundene tenker på at det er vi som er motparten, sier Smolan, og fortsetter:

– Disse markedene er i ferd med å bli stuerene igjen, takket være lovreguleringer og Gjeldsregisteret. Samtidig er det fortsatt stor internasjonal konkurranse i kredittmarkedet og det blir i stadig større grad et volumspill. Da er det lurt av norske aktører å samarbeide.

– Så dere er en ekte white label-bank, helt enkelt?

– Det kan du si. Alle våre kredittprodukter går gjennom eierbankene eller en distributør som er nært knyttet til bankene.

Blant de sistnevnte finnes Coop, LO Favør, Agrikjøp og NAF.

Over én million kunder

Etter sammenslåingen er det omtrent 1,1 millioner kunder som har kredittkort, forbrukslån eller refinansieringslån hos Kredittbanken.

Utlånsporteføljen er på 7,7 milliarder kroner. Det tilsvarer en markedsandel på 6,71 prosent av det totale markedet for rentebærende lån.

Det er en kategori som man finner i Gjeldsregisteret og som består av undergrupper: Nedbetalingslån på 75,9 milliarder kroner og rammekreditt på 43,6 milliarder. Sistnevnte er i hovedsak kortkreditt, men kan også være utsatt betaling á la Klarna.

– Så hva er målet til Norges kanskje minst kjente bank med over én million kunder?

– Det korte svaret er vi skal stå for 12 prosent av markedet for rentebærende lån innen 2030, sier Smolan.

– Det litt lenger svaret er at vi gjennom våre banker kan gi kundene våre full kontroll gjennom at de samler all kreditt ett sted og får overblikket i digitalbanken sin. Det er dem som sprer ut lån fire, fem og seks ulike steder som fortest mister kontroll og oversikt, legger han til.

Forbrukslånsboom på hell

Slik Smolan ser det er har satsingen både bidratt til og er en konsekvens av at det siste tiårets forbrukslånsboom går mot slutten og at det han kaller norske bankers renessanse kan spores i det siste årenes stride strøm av nyheter om norske forbrukslånsbanker.

Banker som har blitt kjøpt opp av utenlandske aktører, valgt å flytte konsesjonen til et annet land eller vridd forretningsmodellen bort fra en rendyrket satsing på usikret gjeld.

Bank Norwegian, Ya Bank, Bank2, Monobank, Brabank, Easybank, Lea, Morrow, Komplett Bank, Instabank er alle navn som har vært og er en del av den norske forbrukslånsboomen. Som norskeide banker med fokus på det norske markedet er snart alle borte.

Bankene har gjerne pekt på særnorske kapitalkrav som den kanskje viktigste årsaken til flukten og oppkjøpene.

Tok strategivalg i 2020

Ronny Smolan mener at det faktum at norske sparebanker rundt 2020 bestemte seg for å få et mer aktivt forhold til å dekke delen av nordmenns kredittbehov også har spilt inn. Og at man når høster fruktene av et langsiktig arbeid.

Strengere regulering av usikret gjeld, innføringen av Gjeldsregisteret og et inkassomarked som sliter med lønnsomheten, mener han også er vel så viktige årsaker til endringene som kapitalkrav.

– Vi ser at disse bankene har omdefinert formålene sine, enten at de har gått til boliglån og satser på refinansieringslån eller så har de fått sin primære virksomhet i andre nordiske land eller utenfor Norden, sier Smolan,

Har rammet også inkassoselskapene

At det å låne ut penger med høy risiko og kontinuerlig selge porteføljer med misligholdte lån ikke lenger er en forretningsmodell som man kan tjene penger på, ble nylig poengtert av Sigmund Håland, porteføljeforvalter i Pensum Asset Management i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Håland mener inkassoselskapene i praksis har endt opp som gjeldsslaver på grunn av at de betalt altfor mye for dårlige lån fra nisjebankene samtidig som regulering av gebyr og salærer har redusert inntektene. Og når forbrukslånsbankene har mistet den muligheten til å bedre på lønnsomheten har de valgt å flytte til Sverige der egenkapitalkravet er lavere.

– Hva som er hønen og egget er ikke helt åpenbart, men min påstand er at norske bankers valg å bli mer aktiv tilbyder på denne delen av bankvarehylla også har vært en drivende faktor, sier Smolan.

Store endringer også innen kredittkort

Det er ikke bare innen forbrukslån mange aktører har tøffe tider. Det samme gjelder for kredittkortmarkedet. I fjor valgte for eksempel Santander, en av de største aktørene innen kredittkort, å selge sin virksomhet i Norge og Sverige til Avida Finans.

– Det er kanskje bare en fjerdedel små mange varemerker innen kredittkort som for ti år siden siden, sier han.

Ifølge Smolan ligger det en megatrend bak også denne utviklingen.

– Den rasjonelle forbrukeren bruker ikke lenger debetkort til å betale med. De bruker gratis «pæng» på kredittkortet og er nøye på å betale tilbake alt med en gang når regningen kommer, sier trønderen Smolan.

– Det er jo selvfølgelig en utfordring for oss som tilbyder, fordi at produktlønnsomheten går jo ned i takt med at flere og flere bruker det som et betalingsmiddel, legger han til.

Han mener også at det er forklaring til hvorfor fordelsprogrammene til de mest populære kredittkortene er blitt betydelig gjerrigere på bonuser.

– Hvorfor satser dere om det er så lite å tjene på kredittkort?

– Det blir et volumspill med plass til få tilbydere. Vi mener Kredittbanken kan bli en av vinnerne fordi vi har de relevante distributørene, som gir kunden full oversikt og full kontroll i digitalbanken sin.