Krever lovendring for innsyn i norske bankers nazi-koblinger

Mandag kom nyheten fra den amerikanske budsjettkomité om at Credit Suisse skal ha skjult kontoer med koblinger til Nazi-Tyskland gjennom granskinger som blant annet foregikk på 1990-tallet. I 1998 inngikk banken, som i dag er en del av UBS, et forlik på 1,25 milliarder dollar i et søksmål fra overlevende etter holocaust.

Banken har blitt anklaget for å ikke ha vært tilstrekkelig åpen rundt tematikken, men nå sier UBS at man vil gi all nødvendig bistand og overlevere fullstendig dokumentasjon av nazi-tilknyttede kontoer i bankene som var forløpere for Credit Suisse.

Også i Norge er slik informasjon svært lite tilgjengelig - men med en pågående prosess i departementet og en ny bok som er rett rundt hjørnet, kan det bli en real boksåpner.

– Det er alltid sånn når du prøver på noe nytt så møter man motstand, og her er det jo ikke noe behagelig vi spør etter, sier forfatter Ingebord Solbrekken, som står i bresjen for prosessen.

Pågående i Norge

I Norge har Finansdepartementet satt i gang en revisjonsprosess av finansforetaks taushetsplikt for forskningsmål, etter at forskere, historikere og forfattere ønsket innsyn i norske bankers arkiv fra andre verdenskrig. Saken er til behandling i departementet, etter at høringsrunden ble avsluttet på tampen av 2024.

Nevnte Solbrekken er blant dem som har stått i spissen for å endre på finansforetaksloven og åpne mer opp for innsyn rundt epoken 1940-1950. Hun skrev boken «Jøden og jorden» i 2022 og har nå sanket inn all informasjon det var mulig å få tak i gjennom åpne arkiver for en ny bok, «Landssvik og profitt», som kommer senere i år. 

Selv mener forfatteren at boken vil gjøre at flere får øynene opp for hva som skjedde under denne tidsepoken.

– Jeg tror alt med bankarkiver å gjøre vil bli åpnet etter denne boken kommer ut, når det gjelder epoken rundt andre verdenskrig. Det er rett og slett for mange grupper som har blitt offer for økonomisk kriminalitet, og det er nødt til å bli forsket mer på, sier Solbrekken til BankShift.

Vurderer endring i regelverket

Hun venter, som flere, på Finansdepartementets avgjørelse i saken. I dag sier loven at «finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold». Med mindre «foretaket har etter lov eller forskrift plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger». Finanstilsynet kan også i enkeltsaker, helt eller delvis, oppheve taushetsplikten når «særlige hensyn» tilsier det.

Solbrekken forteller at spørsmål om innsyn hos bankene ofte blir besvart med nettopp finansforetaksloven, og at banken ikke kan gi innsyn i sine arkiver, ettersom at det er ulovlig.

I høringssvaret til utredningen som ble bestilt av Finansdepartementet, skriver Solbrekken og Christopher S. Harper at nettopp det var svaret de fikk fra Nordea, som i 2000 kjøpte norske Christiania Bank og Kreditkasse, som sitter på arkiver med jødiske kunder fra den tiden. Til tross for at Nordea tidligere hadde gitt innsyn i arkivene til tre andre forskere. De som fikk innsyn, tok ikke med noe av informasjonen rundt inndragelsen av formuene til jødiske familier.

– Det var kanskje lettere å gi innsyn når det ikke var snakk om noe så ubehagelig. Men vi fikk i hvert fall som svar at Nordea ikke visste at dette var ulovlig første gang de ga innsyn. Derfor kunne de ikke gjøre det igjen, sier Solbrekken.

Mener andre regler gjaldt

– Det som er min hovedinnvending i dette, er at finansforetaksloven gjelder for finansforetak, et begrep som er rammet inn av alle mulige lover og regler. Det vi etterspør er fra en tid der alle regler ble sidesatt. Reglene for finansforetak skal ikke gjelde for den tidsperioden det er snakk om. En politisk, fremmedstyrt bank er ikke et finansforetak i Norge, og derfor skal heller ikke reglene gjelde for den epoken, sier Solbrekken.

Hun påpeker at det var mange ofre for økonomisk kriminalitet i okkupasjonstiden. Også banker i Norge. Og håper derfor det vil bli mulig å forske mer på det som skjedde hos bankene gjennom andre verdenskrig.

– Jeg ville nok sagt at alt som handlet om krigstiden og årene etter, der man prøvde å finne ut av alt og gi kompensasjon til de som ble ranet, åpnes helt. Bankvesenet på den tiden var ikke fritt. Det var styrt dels av en fremmedmakt og dels av en nazi-finansiert makt som brukte bankene som et politisk våpen. Da kan man ikke komme med taushetsplikt for å beskytte kundene. Det er jo kundene som er ofrene. Det vil også komme frem at enkelte banker er ofre, sier Solbrekken.

I høringssvaret til Finansdepartementet skriver Solbrekken og Harper også følgende:

«Finansdepartementet, med den myndighet og innflytelse det hadde, ble ledet av nazistiske statsråder og Bankinspeksjonen ble ledet av NS-medlemmer. Norges Bank i Oslo og alle andre banker fulgte deres rettsstridige direktiver, instrukser om hvordan tusenvis av kunder, definert som fiender av naziregimet, skulle plyndres i bankene. Dette pågikk over hele landet. Fortsatt hemmeligholdelse av dette beskytter ikke de plyndrede, slik lovens hensikt er.»

Tror ikke departementet har oversikt

Forfatteren har fått med seg at UBS nå vil åpne for å dele informasjon rundt nazi-kontoer hos Credit Suisse, og tror også norske banker vil måtte åpne opp.

– Jeg vil tro at store utenlandske banker og enkelte land har en litt større innsikt i hva de drev med under krigen enn hva vi har i Norge. Mitt inntrykk er at Finansdepartementet vet lite eller ingenting om hva bankene drev med under krigen. Etter at boken min kommer ut i mars vil man nok bli mer opplyst om hva som foregikk, og da vil det nok også bli litt hardere press på å få innsyn, sier Solbrekken.

De siste årene har Solbrekken brukt åpne arkiver og det hun har fått tilgang til for å lage boken «Landssvikere og profitt». Hun stiller også et interessant spørsmål som bankbransjen kan tenke på:

– Er bankvesenet beskyttet om det skulle komme en invasjon i dag, eller vil det bli brukt på samme måte som da okkupasjonen fant sted? 

Finansdepartementet forteller til BankShift at departementet nå går gjennom alle høringssvar som kom inn i høringsrunden og ikke har mer informasjon om en tidslinje på saken.