SPAREBANKUTVALGET
Krever ny runde med EBA før det konkluderes om egenkapitalbeviset
Finansnæringen motsetter seg Sparebankutvalgets «ensidige» tolkning av den europeiske banktilsynsmyndighetens standpunkt.
Publisert
Sist oppdatert
Saken oppdateres!
Det mye omdiskuterte Sparebankutvalget har selv bekreftet at de ønsket, men ikke fikk utdypende informasjon fra den europeiske banktilsynsmyndgihetens (EBA) om deres vurdering av egenkapitalbeviset og kapitalstrukturen i norske sparebanker.
Likevel er utvalgsleder Tore Bråthen sikker i sin sak: endringer må til for å etterleve de europeiske kravene. Det er utgangspunktet for forslaget som blant annet vil medføre at ordningen med kundeutbytte fra sparebankenes grunnfond vrakes.
Nå stiller flere tunge aktører spørsmål ved selve grunnsteinen for utredningen og de påfølgende forslagene.
Tidligere denne uka var Eika ute og kritiserte utvalget for en for enkel fremstilling av sakskomplekset. Interesseorganisasjonen Sparebankforeningen støtter dette synet, og skriver i sitt svar at det ikke er noen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene.
Også finansnæringens organisajon, Finans Norge, deler dette synet. Det kommer frem av deres høringssvar (ekstern lenke).
«Etter vårt syn har utvalget ikke anlagt en bred fortolkningstilnærming, og dets konklusjon vil
kunne svekke norske myndigheters handlingsrom overfor EU/EØS-myndigheter. Dette er klart
uheldig, og en mer åpen tilnærming fra utvalgets side ville ikke i tilsvarende grad ha svekket dette
handlingsrommet,» heter det i innspillet.
– Det er nå behov for at Finansdepartementet går i dialog med EU-myndighetene for å foreta nødvendige avklaringer. Etter vår forståelse oppfyller norske egenkapitalbevis alle relevante EU-krav, og dette burde være utgangspunktet for norske myndigheters oppfølgende dialog med EBA, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge, i en pressemelding.
«Dypt problematisk»
Finans Norge mener at Sparebankutvalgets ulike forslag fjerner egenkapitalbevisets fordeler, mens ulempene gjenstår eller forsterkes.
– I all hovedsak trekker altså summen av forslagene i én bestemt retning, og alvorlighetsgraden tydeliggjør hvorfor norske myndigheter ikke bør utvise unødig tilbakeholdenhet i en oppfølging overfor EBA.
Det vil være «dypt problematisk», mener hun, dersom Stortinget blir forelagt forslag til lovendringer basert på et beslutningsgrunnlag der det hersker «betydelig tvil» om forståelsen av EU-regelverket.
Den nylig avgåtte finansministeren Trygve Slagsvold Vedum sa under overrekkelsen av utredningen at målet var å legge frem et lovforslag basert på dokumentet før sommeren. Denne uken trakk han partiet sitt ut av regjering nettopp grunnet uenigheter med Arbeiderpartiet om innlemming av EU-regelverk, riktignok på energiområdet.
En av de mest uttalte banksjefene i denne debatten, Sparebanken Vests Jan Erik Kjerpeseth, deler i stor grad synet til Sparebankutvalget og Finans Norge, men oppfordret nylig i BankShift til fortsatt fremdrift i saken til tross for regjeringskrisen.
– Den usikkerheten som er skapt i sparebanksektoren i lys av sparebankutvalget må landes rimelig raskt. Det er helt uansvarlig å la denne saken ligge åpen lenge. Det håper og tror jeg også en ren Ap-regjering vil se, sier han.
Positiv til noe
Det er likevel enkelte deler av utredningen til Sparebankutvalget som næringen stiller seg bak.
Finans Norge støtter blant annet forslaget om at det skal være fleksibilitet i valg av organisasjonsform. Organisasjonen går imidlertid lenger, og mener det bør være et krav til negativ kontroll fra sparebankstiftelse(r) i banker som er omdannet til aksjesparebank.
Finansnæringens interesseorganisasjon stiller
seg også positiv til at det skal aksepteres et vidt rom for skjønn for bankenes og stiftelsenes
praktisering av gaveinstituttet, og at allmennyttebegrepet bør tydeliggjøres.
Verken Finans Norge eller Sparebankforeningen konkluderer i spørsmålet om kundeutbytte, og viser til at det er delte meninger i deres respektive medlemsmasser.
