Kritiserer bankenes gaveutdeling: – Deres markedsføringsbudsjett kalles «sparebankstiftelsen»

Det er under én måned til høringsfristen for Sparebankutvalgets rapport, og det har allerede kommet inn flere svar - deriblant fra Espen Sirnes, førsteamanuensis i finans ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Det er uklart hvilken grad de allmennyttige midlene går til allmennyttige formål: hva er markedsføring og hva er nyttige bidrag til samfunnet? Det er god grunn til å tro at det er mye av det førstnevnte, sier han til BankShift.

I sitt høringssvar kritiserer Sirnes påstanden om at kundeutbytte kan redusere allmennyttige utdelinger fra sparebankene, som har vært blant kronargumentene for å avskaffe ordningen.

Ikke et godt argument

«Denne ordningen er en anakronisme, og utdelingene er uansett i all hovedsak markedsføringsverktøy. Hva enn målene er, er sparebankstiftelsenes allmennyttige utdelinger antakeligvis ikke særlig effektive instrument til å nå dem», skriver Sirnes i sitt høringssvar. 

Til BankShift utdyper han:

– Bankene er gode til å skryte av de prosjektene de har støttet, og det virker som at det hovedsakelig er et markedsføringsverktøy. Jeg mener dette ikke er den mest effektive måten å fordele disse ressursene: det kan gjøres på andre måter, som for eksempel ved kundeutbytte. 

Markedsføringsbudsjettet

Sirnes argumenterer med at en ordning som kundeutbytte sikrer en aktiv konkurranse i bankmarkedet, og mener myndigheter og støtteordninger kan ta seg av den allmennyttige delen. 

– Jeg ville ikke nødvendigvis avskaffet utdelingen til allmennyttige formål, men jeg ser ikke hvorfor man skal bruke så mye ressurser på å bevare dagens modell, sier han.

– Det er sikkert mange som vil være uenig i at gaver til allmennyttige formål ikke treffer – bidrar ikke dette til mange idrettslag og korps der ute, slike foreninger man typisk ser på forsidene til bankenes kvartals- og årsrapporter?

– De forsidene på rapportene bekrefter nettopp mitt argument. Dette er sponsormidler som de ville brukt uansett, men fra et markedsføringsbudjett. Mange andre bedrifter sponser jo også idrettslag, arrangementer og parker. Sparebankene er ikke alene om dette, det er bare at deres markedsføringsbudsjett kalles «sparebankstiftelsen».

Ingen definisjon i loven

En vesentlig forskjell mellom tradisjonell markedsføring og tildelinger gjennom stiftelsene, er imidlertid at gaver til allmennyttige formål gjennom stiftelsene ikke skal være avhengig av eksempelvis profilering med bankens logo.

Noen entydig juridisk definisjon av allmennyttige formål finnes imidlertid ikke, forteller Bernt Olav Steinland, partner og advokat ved Advokatfirmaet Selmer. Han har spisskompetanse på finansregulatorisk rådgivning og har erfaring fra blant annet Finanstilsynet.

Steinland forklarer at overskuddsreglene i loven i utgangspunktet er lik for sparebanker og sparebankstiftelser etter gjeldende rett: 

– Når det gjelder allmennyttige formål, står det i finansforetaksloven § 12-26 tredje ledd at at en sparebankstiftelse som benytter årets overskudd til gaver til allmennyttige formål, skal legge vekt på å fremme utviklingen i områder hvor den kapital som er tilført stiftelsen da den ble opprettet er frembrakt, eller til avsetning til et gavefond med samme formål, forklarer han, og legger til:

– Det står ikke noe annet i loven som definerer allmennyttige formål. Man må til andre rettskilder for å finne innholdet i begrepet.

Så hva er allmennyttige formål?

Advokatfirmaet Selmer har vært med på arbeidet med å utforme et notat som definerer rammene for begrepet allmennyttige formål, for Sparebankforeningen. Steinland henviser til dette notatet, hvor det fremgår at begrepet må forstås slik:

Et allmennyttig formål har en viss allmenn oppslutning som gjør at tilstrekkelig mange personer får glede av gaven. Motsatsen til dette er at gaven bare kommer en person, eller en for snever krets av personer, til gode. Dersom gaven fremmer privatøkonomiske interesser er den ikke å betrakte som allmennyttig.

Typiske eksempler på allmennyttige formål er kunstnerisk utsmykking av offentlige byggverk, helse- og sykeinstitusjoner, forskning, rekreasjons-, idretts- og fritidstiltak.

Finanstilsynet har også konkludert med at næringsvirksomhet/næringsformål kan ligge innenfor begrepet allmennyttig formål, blant annet tiltak for næringsutvikling i bankens virksomhetsområde. 

Informasjon som Sparebankforeningen har innhentet, viser at flere sparebankstiftelser har støttet lokale næringskonferanser, arrangementer i regi av lokale næringsforeninger og stedsutviklingsprosjekter. Det er også gitt økonomisk støtte til infrastrukturprosjekter som bidrar til lokal næringsutvikling, og lokale utviklingsprosjekter innenfor ulike bransjer og næringer. 

Understøttelse av drift i pågående kommersiell virksomhet skal imidlertid ikke skje. En generell veiledning er at en sparebankstiftelse ikke skal eie, drive eller betale for lokal næringsvirksomhet. 

BankShift har vært i kontakt med Sparebankforeningen, som uttaler seg på vegne av bransjen, men de ønsker ikke å kommentere saken før deres eget høringssvar er levert.