Lea Bank håper på å være svensk ved årsskiftet: – Behandlingstiden hos det norske tilsynet blir sentralt for om vi klarer å holde tidsplanen. 

I juni kunne Lea Bank feire at banken fikk sin søknad om svensk bankkonsesjon innvilget.

Nå har banken satt opp en meget ambisiøs tidsplan der målet er å bli svensk bank og børsnotert på Nasdaq i Stockholm fra 1. januar 2025. For å komme i mål må man til dels brøyte ny mark.

– Det er flere norske banker som er blitt svenske etter oppkjøp, men vi er etter det jeg kjenner til den første norske banken som flytter vår konsesjon til Sverige. Det fører til en del både praktiske og juridiske ting som ikke har vært gjort med en børsnotert bank tidligere, sier Oddbjørn Berentsen, adminstrerende direktør i Lea Bank.

Flere runder med fusjonsgodkjennelser

For å komme i mål i tide, må generalforsamlingen i norske Lea Bank ASA først godkjenne at banken fusjonere med det svenske datterselskapet Lea Bank AB. Det skal etter planen skje i slutten av september.

Deretter skal fusjonen godkjennes av både det norske Finanstilsynet og den svenske Finansinspektionen. I tillegg skal Lea Bank avnoteres på børsen i Oslo, bli notert i Stockholm og alle aksjeeiere bli overflyttet fra norsk til svensk aksjekonto.

– Det er en veldig tight tidsplan, innrømmer Berentsen.

To utfordringer

Han ser to momenter som utfordrer den.

– Behandlingstiden hos det norske tilsynet blir sentralt for om vi klarer å holde tidsplanen. I og med at vi fikk konsesjonssøknaden godkjent i Sverige, bør fusjonsgodkjennelsen være mer av en formalitet der, sier Lea-sjefen og fortsetter:

– Det andre er å gjennomføre flyttingen av over 1200 aksjonærer fra Norge til Sverige i praksis. På det området finnes det ikke mye tidligere erfaring å gå etter.

Dette har påvirket resultatet

Slike forberedelser koster både tid og penger, og Berentsen er tydelig med at flyttearbeidet har påvirket at resultatet etter skatt 19,2 millioner kroner er noe svakere enn de siste kvartalene, og kostnadsprosenten i banken går opp, riktig nok fra et lavt nivå.

– Økte tap og tapsavsetninger og marginpress i markedet har likevel hatt størst påvirkning.

Økte finske tap

Fra første til andre kvartal har tapene økt fra 79 til 86 millioner kroner og i prosent av volumet fra 4,5 til 4,8 prosent.

Det meste av dette kommer fra det i mange år så lukrative finske markedet.

– Finske husholdninger har det nok mer krevende enn norske. Finland har vært gjennom et enda større rentesjokk enn Norge, strømstøtteordningen har ikke vært like gunstig og arbeidsledigheten er på et høyere nivå, forklarer Berentsen og påpeker at finsk økonomi har vært i resesjon i 2024, før han fortsetter:

– Historisk har finnene vært gode på å betale på tid, nå begynner de å slite og som i andre land er det boliglån og billån som prioriteres først. Det betyr at det er det usikrede lånemarkedet rammes.

Det kan tillegges at Finland i april fikk et gjeldsregister på linje med det norske. De første indikasjonene fra den innføringen viser at effekten foreløpig ikke er like stor som i Norge.

- Når det sanne bildet av en persons gjeldssituasjon kommer frem vil det nok føre til et strammere lånemarked til å begynne med, men over tid vil det hjelpe oss med å få ned tapene, sier Berentsen.

Vellykket svensk innskudssatsing

Det tredje elementet som påvirker tallene, er rentemarginene. Som forbrukslånsbanker flest er Lea avhengig av å finansiere utlån med innskudd. Når rentene er høye, blir det dyrt for banken å skaffe penger.

– Til forskjell fra vanlige banker, er det mer krevende for oss å fullt ut flytte over økte finansieringskostnader til lånekundene, sier Berentsen.

Selv om ikke Norges Bank signaliserer noen snarlige rentekutt, er situasjonen en annen både i Sverige og Finland. Den svenske Riksbanken har allerede gjennomført et kutt og varslet flere i løpet av høsten, og i Finland er renten ventet å begynne å vende nedover.

– Det vil bedre situasjonen for oss, sier Berentsen og forteller at lanseringen av innskuddskonto med en rente på 4,2 prosent i Sverige har vært en stor suksess.

Tilbudet ble lansert i fjor og har på kort tid klart å sikre banken innskudd på cirka 1,2 milliarder svenske kroner. Det er noe mer enn den drøye milliarden banken har i utlån i Sverige.

– Innskuddsdekningen i Sverige ser bra ut. Vi har hatt en skikkelig ketsjupeffekt i det siste. Det lover godt når Sverige nå blir vårt nye hjemmemarked, sier Lea-sjefen.