Mange banker i limbo: Full forvirring om bærekraftsrapportering

Det ser nå ut til at mange mindre banker slipper å rapportere så mye på bærekraft som først forespeilet – men helt sikkert er det ikke.

EU-kommisjonen har nylig foreslått å forenkle regelverket og redusere antallet rapporteringspliktige drastisk, gjennom en såkalt «omnibus»-pakke. 

Forslaget innebærer blant annet at kun selskaper med mer enn 1000 ansatte og som enten har omsetning på mer enn 50 millioner euro eller balanse på mer enn 25 millioner euro, må rapportere etter CSRD. Dermed er det flere småbanker som slipper å rapportere.

Grunnet usikkerheten rundt hvorvidt pakken blir vedtatt, står mange mindre nå i en spagat der de ikke vet hvor mye bærekraftsrapportering de skal forberede seg på.

Beskjed og kontrabeskjed

Marianne Groth, konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen er frustrert over at bransjen får motstridende beskjeder vedrørende rapporteringsarbeidet.

– I oktober fikk beskjed om at det ville bli mer rapportering, så vi rigget oss for det. Så kom kontrabeskjeden, sier hun.

Hun sier likevel at selv om bærekraftsrapportering kanskje ikke blir obligatorisk, er det likevel et felt bankene har interesse for. 

– Tidligere har det handlet om å krysse av for kravene, men når det plutselig ikke blir harde krav, må vi tenke mer selv. Vi ser på løsninger for rapportering av klimautslipp, overgangsplaner og hva som kreves i ulike overgangsfaser. Dette er tjenester det er etterspørsel etter i Eika, forteller hun.

Full forvirring

En annen allianse av småbanker som preges av usikkerheten, er Lokalbanksamarbeidet (LBS). 

Tor Morten Bangsund Storøy, leder for virksomhets- og risikostyring i LBS, kan bekrefte at det har vært mye forvirring.

– Det har vært mye frem og tilbake knyttet til hvem rapporteringsplikten treffer, når og hvordan. Det har skapt forvirring, men vi har fått god hjelp fra Finans Norge til fortolkning og bistand, sier han.

Han forteller til BankShift at i tillegg til den overordnede uklarheten rundt omnibus, førte en misforståelse med en oversettelse fra EU til Norge, til at enkelte av LBS sine banker først fikk beskjed om at de var rapporteringspliktige tidligere enn de faktisk var.

Han må likevel innrømme at samtidig som LBS kjenner vi på en viss frustrasjon, er de glade for «at man har tatt et steg tilbake og sett seg i speilet»:

– Rapporteringsmengden for de minste sparebankene har vært uforholdsmessig stor. Derfor er vi fornøyde med at EU nå tar et forenklingsgrep.

– Omnibus er som kjent ennå ikke vedtatt. Har dere lagt rapporteringsarbeidet på is eller jobber dere på videre?

– Vi fortsetter som før, selv om vi skal være ærlige og si at vi håper på at omnibus-forslaget blir vedtatt. Men inntil videre holder vi den samme tidslinjen som vi allerede har lagt. Selv om det skulle komme lettelser, har vi en forventning om at våre samarbeidspartnere fortsatt vil stille høye krav til oss. Derfor legger vi oss ikke på latsiden, sier Bangsund Storøy.

Vil vurdere detaljnivå

For det er ikke bare harde krav som gjør at bankene ønsker å drive med bærekraftsrapportering, og Bangsund Storøy forteller at LBS satser videre på rapportering, uavhengig av om det blir krav eller ei. 

– Det er klart at detaljnivået vi opprinnelig la opp til, nå kan vurderes på nytt – kanskje vil vi legge oss på et mer aggregert nivå enn først planlagt. Men vi vil uansett ha en god rapportering, sier Bangsund Storøy.

Frivillig bærekraftsrapportering har flere positive ringvirkninger, det påpeker både Bangsund Storøy og Groth. Det holder bankene skjerpet på bærekraft, og gir et annet fokus, mener de.

– Det er også disiplinerende – rapporteringen er offentlig, og man blir vurdert på det. Hvis man ikke tar grep, vil det synes. Med frivillig rapportering kan vi dessuten fokusere på det som er vesentlig, fremfor å bruke ressurser på myndighetskrav som kanskje ikke alltid treffer like godt for våre banker, sier Bangsund Storøy.

Null ulemper

Spesialist på bærekraftsrapportering John Eirik Grova i Sparebank 1 Sør-Norge Forretningspartner, har tidligere uttalt til BankShift at hvis dette forslaget blir vedtatt, kan det også få store negative konsekvenser for bankene. 

Dette er fordi de da i stor grad basere seg på estimater i stedet for rapportering direkte fra flere bedrifter. 

Groth poengterer at bærekraftsrapportering er viktig styringsinformasjon som gir bankene oversikt over eget risikobilde. 

– For meg handler bærekraftsarbeid om å forstå hvordan verden rundt oss endrer seg, og hvordan det påvirker oss på flere parametere enn vi tidligere har vært vant til. Det har en direkte effekt på fremtiden vår, og det er alltid en fordel å ha oversikt, sier Groth. 

Hun legger til at styringsinformasjon om fysisk klimarisiko er svært reell – problemene forsvinner ikke. Å ha innsikt i materialstrømmer, forsyningskjeder og påvirkning er viktig for enhver bedrift og bank, spesielt med tanke på strategisk planlegging for årene fremover, mener hun.

Bangsund Storøy sier at han ikke kommer på noen ulemper ved frivillig rapportering. 

– Det er et viktig fokusområde, og det er en del av våre bankers samfunnsoppdrag å bidra her. Denne typen rapportering gir oss bedre innsikt, større bevissthet, og gjør oss i stand til å bidra tilbake til egne kunder.