INNSIDERE
Mangler egen plan for utro tjenere: – Vil være mer oppmerksomme fremover
Trusselen fra innsidere i finansbransjen er reell og økende, men Finansforbundet har ennå ikke hatt noen direkte erfaringer med utro tjenere blant sine medlemmer.
Publisert
Sist oppdatert
Både Økokrim og politiet har i sine seneste respektive trusselvurderinger trukket frem innside-risikoen som en raskt fremvoksende og alvorlig trussel for finansnæringen.
Til tross for den økende faren, kan Pål Behrens, advokat i Finansforbundet, avsløre at Finansforbundet i dag ikke har noen spesifikke retningslinjer for denne typen saker.
Advokaten forklarer dette med at innsidetrusselen er en relativt ny problemstilling som næringen står ovenfor.
– Det har kommet et fokus nå som ikke har vært der tidligere, sier Behrens.
Behrens forteller også at forbundet foreløpig ikke har erfaring med at deres medlemmer har vært involvert i saker knyttet til innsideaktivitet.
Et år med innsidesaker
I sin seneste trusselvurdering fremhever politiet at ansatte i bank og finans vil i tiden fremover være særlig utsatt for bestikkelser, press eller trusler fra kriminelle aktører som ønsker at de skal utføre tjenester for dem.
Denne kom etter et år preget av flere nyhetssaker om utro tjenere, blant annet i DNB, hvor flere utro tjenere ble avslørt i løpet av 2024, hvor én av dem er siktet for grovt underslag på 9,5 millioner kroner. Dette har fått DNB til å sette et særlig fokus på innside-trusselen.
Seksjonsleder for operasjonell risiko og motstand i DNB, Hallvard Voktor Svinvik, ser så alvorlig på situasjonen at han har uttalt at «har man ikke blitt truffet av en innsidesak, så blir man det snart».
Økokrim kunne på tampen av året fortelle at politiet etterforsket minst syv tilfeller der bankansatte har samarbeidet med kriminelle, og Finans Norge har laget en egen veileder for å minimere innsiderisikoen.
Vil kartlegge fakta
Behrens forklarer at hvordan forbundet hypotetisk sett ville håndtert en slik sak, vil variere ut fra hva slags sak det gjelder.
– Hvis det er en potensiell straffesak med anmeldelse, vil vi kun følge opp den arbeidsrettslige siden av saken. Den strafferettslige siden vil håndteres av en offentlig oppnevnt forsvarer eller lignende. Vår bistand gjelder kun det arbeidsrettslige, sier Behrens.
I tilfeller der det foreligger mistanke mot et medlem, men uten politietterforskning eller anmeldelse, vil forbundet først bistå med juridisk hjelp for å kartlegge hva som faktisk har skjedd. Dersom det senere utvikler seg til en straffesak, vil Finansforbundet forholde seg til den arbeidsrettslige delen.
– Det viktigste ville være å klargjøre og redegjøre for faktagrunnlaget. Arbeidsgiver må kunne dokumentere mistankegrunnlaget i en slik sak. Vi vil være opptatt av en god dialog med arbeidsgiver og å komme til bunns i sakens faktiske forhold, sier Behrens.
En ny type trussel
– Hva tenker dere om at finansnæringens egne ansatte nå vurderes som en av de største truslene for bedriftene?
– Det er selvfølgelig meget alvorlig og relativt nytt at det nå gjøres trusselvurderinger av finansnæringens ansatte. Denne typen vurderinger har vi ikke sett tidligere, sier Behrens, og legger til:
– Vi vil også være mer oppmerksomme fremover når aktører sier at dette kan være en økt risiko.
Kan behøve tiltak
Dersom trusselbildet vedvarer eller forverres, mener Behrens det kan bli aktuelt å vurdere felles tiltak, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Hvem som skal stå for disse tiltakene, er imidlertid uklart.
– Jeg ser for meg at det er de som foretar trusselvurderingene som må vurdere om det bør tas initiativ til å utvikle felles retningslinjer. Da vil vi selvfølgelig bidra, sier Behrens.
