RETTSSAK
Mener alliansebankene legger stort press på Sparebank 1 Utvikling
Under siste dagen i retten mente Tietoevry at det er bankene i Sparebank 1-alliansen som er problemet.
Publisert
Sist oppdatert
På siste dag av rettsforhandlingene mellom Sparebank 1 Utvikling og kjernebankleverandøren Tietoevry, anklaget begge parter den andre for å være illojal. Det er førstnevnte som har saksøkt sistnevnte. Tvisten har flere momenter som koker ned til at Tietoevry vil ha høyere vederlag for tjenestene de leverer til Sparebank 1-alliansen. Advokat for kjernebankleverandøren, Halvor Manshaus, åpnet sin prosedyre med å spekulere i hvorfor Sparebank 1 Utvikling har agert som de har gjort.
– Man kan stille seg spørsmålet om de er grådige, men forklaringen bak er nok mer sammensatt. Det virker som at det er bankene bak Sparebank 1 Utvikling som er problemet og at de legger stort press på kostnadene til Sparebank 1 Utvikling, sa Manshaus i retten.
Han poengterte at selv om det er Sparebank 1 Utvikling som er part i avtalene med Tietoevry, så blir regningen videresendt til bankene. I 2022 betalte Sparebank 1 et vederlag for kjernebankleverandørens tjenester på 440 millioner kroner pluss engangskostnader. Sparebank 1-alliansen har avtalefestet rett på den beste prisen per kunde hos Tietoevry, men kjernebankleverandøren mener de ligger langt under markedspris og har i 2023 fakturert 240 millioner kroner ekstra – en regning Sparebank 1 nekter å betale.
Denne artikkelen er basert på det som ble sagt i rettsforhandlingene under prosedyren til Tietoevry. Sparebank 1 Utvikling hadde sin prosedyre på nest siste dag av retten.
Begge mener den andre har opptrådt illojalt
Konflikten startet med et forlik i 2021. Tietoevry utvikler en kjernebankfornyelse som er kraftig forsinket. På grunn av forsinkelsene inngikk partene forliket der Tietoevry kompenserte Sparebank 1 med 72 millioner kroner for forsinkelsene som hadde vært og forsinkelsene som var varslet. Forliket sa også at partene skulle inngå en ny avtale innen et halvt år – men det tolker partene helt forskjellig.
Sparebank 1 mener at det kun er snakk om å lage en ny leveranseplan for kjernebankfornyelsen. Tietoevry mener at partene skal reforhandle en avtale fra 2016, inkludert betalingsvederlag for tjenester med fastpriser og opsjoner alliansen hadde frem til 2029. Opsjonene hadde også en klausul om at de kan utvides med like lang tid som kjernebanksystemet er forsinket etter 2022. I praksis kan det betyr opsjoner til 2034. Sparebank 1-alliansen vil ha opsjonstiden frem til 2023, uten justeringer i vederlagene for fastprisavtalen.
Siden partene ikke har kommet frem til noen ny avtale, så mener Tietoevry at partene ikke har en driftsavtale i det hele tatt. Kjernebankleverandøren mener også at kompensasjonene de betalte dekket utvidelsen av opsjonstiden.
– Forhandlingene brøt sammen etter at det ble klart at Sparebank 1 ikke ville gå videre før de fikk beholde utvidelsen av opsjonene. Deretter ble det gjort flere initiativ fra Tietoevry på å gjenopprette forhandlingene uten respons. I stedet påberopte de seg retten til opsjonene etter den gamle avtalen. Det er åpenbart illojal opptreden for å slippe å diskutere opsjonene og krav om vederlagsjusteringer, sa Manshaus i retten.
Under sin replikk gjentok advokat for Sparebank 1 Utvikling, Henning Harborg, påstanden om at det var Tietoevry som var illojal hvis det var slik at de tolket forliket slik at Sparebank 1 ga fra seg en avtale verdt 1,4 milliarder kroner mot en kompensasjon på 72 millioner kroner. Harborg sa også under replikken at Sparebank 1 hadde forsøkt å fremforhandle en plan for leveransene.
Kunne ikke tatt høyde for verdensbegivenheter
Uavhengig av om avtalen fra 2016 fortsatt gjelder, så mener Tietoevry at de uansett kan justere prisen i fastprisavtalen. Hovedavtalen mellom partene ble inngått i 2007 og danner grunnlaget for alle tilleggsavtaler, inkludert den som ble inngått i 2016. I hovedavtalen er det en sikkerhetsventil som gir mulighet til å forhandle om vederlaget hvis det er vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen.
Sparebank 1 stiller seg skeptisk til Tietoevrys tapsanslag og mener at terskelen for vesentlige endringer ikke er nådd. Kjernebankleverandøren har tidligere gått gjennom flere faktorer som har endret seg og gikk gjennom dem igjen under disposisjonen. Blant annet peker Tietoevry på at prisene på teknisk utstyr har gått opp, lønninger i IT-bransjen er gått opp og at pandemien sammen med Russlands angrep på Ukraina har ført til høy inflasjon og lav kronekurs.
– Hvis Sparebank 1 mener at Tietoevry skulle tatt høyde for at alt dette skulle skje, så tror jeg prisen på avtalen hadde vært så høy at den ikke hadde blitt inngått, kommenterte Manshaus i retten.
Har rett til å justere prisen
Siden hovedavtalen kun gir mulighet til å forhandle om pris ved vesentlige endringer i forutsetningene, så mener Sparebank 1 at retten ikke kan justere prisen dersom Sparebank 1 mener at terskelen for dette ikke er nådd. Tietoevry mener på sin side at sikkerhetsventilen er en essensiell del av hovedavtalen fordi avtalen ikke er kpi-justert. Hvis partene ikke kommer frem til enighet, så mener kjernebankleverandøren at en tredjepart som for eksempel tingretten, kan avgjøre spørsmålet.
– Måten avtalen er utformet på gjør den fleksibel. Vi vet ikke når det kommer nye reguleringer eller når bruksmønsteret endres. Derfor er avtalen utformet slik at vi kan justere hvis det inntreffer uventede hendelser, sa Manshaus i retten.
Andre forhold Tietoevry mener har forandret seg er at de ikke fikk tillatelse fra Sparebank 1 til å flytte driften av stormaskiner til Ungarn. Sparebank 1 påpeker på sin side at dette er forhold som ligger langt tilbake i tid, og at Tietoevry aldri kom tilbake da bankalliansen formidlet sin skepsis til dette i 2018.
API-kall har også økt drastisk og det er ingen mekanisme i avtalen som regulere økning i API-kall. Sparebank 1 medgir at økningen i API-kall kan føre til at de må betale mer, men ikke enda. Alliansen påpekte også at de har igangsatt tiltak for å kunne få ned antallet API-kall. Tietoevry ønsker reduksjonen velkommen, men antallet API-kall har likevel økt med 31 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.
Ønsket ikke å gå til retten
Den fastlåste situasjonen har ført til at Tietoevry leverer de samme tjenestene til Sparebank 1 som før, men at bankalliansen nekter å betale det vederlaget kjernebankleverandøren mener de skal ha. I 2022 hadde Tietoevry en margin på Sparebank 1-avtalen på 14 prosent. Ifølge Manshaus går kjernebankleverandøren i minus på avtalen i 2023 og de negative resultatene vil vokse for hvert år som går hvis avtalen fra 2016 blir gjeldene. Likevell er det Sparebank 1 som saksøkte Tietoevry.
– Hvorfor er det Sparebank 1 som saksøker og ikke dere?
– Tietoevry mener tvisten kunne vært løst utenom rettsapparatet og ønsket ikke trekke en kunde for retten, svarer Manshaus.
– Det er ikke inngått en ny avtale om kjernebankfornyelsen, påvirker det fremdriften?
– Nei, fornyelsen er for alle kundene til Tietoevry og den går som før. Men det er klart vi må ha en plan for å få Sparebank 1-bankene over på det nye systemet. Uten en slik plan så kan vi ikke igangsette noe, kommenterer Manshaus.
