Mener bedriftene «dytter folk inn i uførhet»: – Ingen grunn til å tro at finansnæringen kommer bedre ut

Finansbransjen sto for en av de største økningene i sykefraværet i 2024.

Tallene fra Nav for hele 2024 viser at sykefraværet totalt økte fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024. Én av de to næringene med størst økning, var finansierings- og forsikringsvirksomhet, med en økning fra 3,5 til 3,8 prosent.

– Det har historisk vært de med lavest lønn og utdanning – og oftest kvinner – som har vært overrepresentert i sykefraværsstatistikken. Dette har vært kjent lenge. Men nå ser vi også noen bekymringsverdige undertrender, sier administrerende direktør i DNB Livsforsikring, Anette Hjertø, og lister opp:

– Personer med høyere utdanning, menn og yngre mennesker blir i økende grad sykmeldt og uføre grunnet diffuse lidelser som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Overgangen mellom disse to typer lidelser er ofte flytende, forklarer Hjertø.

– Hvordan slår dette ut spesifikt for finansnæringen?

– Vi kan ta utgangspunkt i våre egne tall. Uførhets- og sykefraværsstatistikken i DNB ser ut som samfunnet for øvrig. Det er ingen grunn til å tro at finansnæringen kommer bedre ut, forteller hun.

Uførhet letteste utvei

Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, har tidligere uttalt til BankShift at han mener næringen må bli bedre til å utnytte restarbeidsevne hos sykemeldte. 

Dette er noe Hjertø også ønsker å sette søkelys på. Hun mener det ofte er komplisert fordi papirarbeidet blir for omfattende. 

– Hvis noen som er hundre prosent sykemeldt kjenner at de skal klare å jobbe litt likevel, må vedkommende skaffe ny sykmelding. Arbeidsgiver må også gjøre en stor jobb med tilrettelegging, sier Hjertø.

– En brannfakkel er at det ofte er enklere for arbeidsgiver at medarbeideren blir ufør, enn å stå i en uavklart situasjon som skaper usikkerhet rundt bemanningen. Man kan si at bedriftene dytter folk inn i uførhet, mener hun.

En guide gjennom jungelen

Hjertø påpeker at dette er et problem som ikke bare handler om arbeidsgiverne – det er også problemer lenger opp i systemet. 

Skjemaveldet i det offentlige og dokumentasjonskravene er enormt krevende. Hvis du i tillegg er i en sårbar situasjon og psykisk syk, og har vanskelig med å få en tilpasset arbeidssituasjon, kan det være lettere å lene seg tilbake og gå inn i en hverdag som ufør, mener hun. 

– Nettopp derfor har vi bedriftstilbudet Helselos i DNB. Én av funksjonene til Helselos er at en sosionom kan hjelpe deg gjennom forhold som er relatert til både sykdommen og til arbeidsforholdet ditt. I Helselos settes individet i kontakt med et tverrfaglig team, med psykolog, sykepleier, sosionomer og flere, forteller hun.

Helselos-tjenesten kan aktiveres enten av den ansatte selv eller av leder, forutsatt at medarbeideren har gitt sitt samtykke. Den ansatte får en invitasjon til en kartleggingssamtale på telefon innen tre virkedager. Ledere får ikke innsyn i saken uten eksplisitt samtykke fra medarbeideren, og alle saker i Helselos håndteres utenfor DNB.

– Helselos er også en oppfordring til det offentlige: Gjør denne ordningen overflødig. Det offentlige kunne tilbudt denne typen veiledning til alle arbeidstakere, mener Hjertø.

Helselos tilbys av DNB til alle bedriftskunder innen pensjon og personalforsikring, og koster ingen ting ekstra for bedriftene.

– Men dette er kun ett av mange mulige bidrag for påvirke at flere står i arbeid. Det er bedriftene og individet selv som sitter på nøkkelen for at dette faktisk skjer, påpeker Hjertø.

Bedre liv og bedre arbeidsliv

Hjertø mener at man må tørre å ta diskusjonen om hvordan helseforsikring kan være et viktig supplement til norsk helsetilbud, som også kan bidra til å senke sykefraværet.

– Helseforsikring bidrar til å få folk raskere tilbake i full jobb. Vi ser at det funker og at de som faller utenfor og får riktig hjelp, sier Hjertø.

I dag har rundt 850 000 nordmenn helseforsikring, og omtrent 88 prosent er dekket gjennom arbeidsgiver. Ifølge DNB Liv bruker mer enn én av tre forsikringen hvert år, og andelen brukere øker.

– Vi ser en stor etterspørsel fra ansatte etter helseforsikring, og bruken har økt kraftig de siste årene. Sykefraværet øker, og det offentlige har lengre køer. I tillegg er spesielt bedriftene i distriktene, og de med færre ansatte, svært sårbare for sykefravær. Derfor er de fleste av kundene våre innen bedriftshelseforsikring, slike bedrifter, sier Hjertø.

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø skyter også inn at helseforsikring i arbeidslivet ikke er noe som utelukkende brukes til å behandle sykdom som fører til sykefravær, men brukes også til å forbedre livskvaliteten – for eksempel til en operasjon av en fot, slik at man kan gå tur eller spille fotball igjen. 

– Den forbedrede livskvaliteten vil skinne igjennom også på arbeidsplassen, påpeker han.

Psykisk sykdom

En av de mest populære tjenestene til Helselos, er psykologtimene. Arbeidtagere trenger ikke henvisning til psykolog i Helselos, og man kan ta kontakt utenom DNB eller arbeidsgiver.

– Psykisk uhelse utgjør 33 prosent av sakene i Helselos, og muskel- og skjelettplager utgjør 19 prosent. Samtidig er det verdt å påpeke at arbeidstakere med andre sykdommer, for eksempel kreftpasienter, har et offentlig behandlingsløp som fungerer godt. Det påvirker jo tallene noe, sier Hjertø.

Øvrige tall fra Helselos viser at 89 prosent av sakene meldes av de ansatte, og at hele 81 prosent av de som brukte Helselos i 2024, er helt eller delvis tilbake i jobb.

Lav snittkostnad

Helseforsikring debatteres ofte med bekymringer for at slike ordninger skal føre til overbehandling og et todelt helsevesen. Hjertø mener dette er sviktende argumentasjon.

– Den totale erstatningsutbetalingen i markedet i fjor utgjorde kun 1 prosent av det offentliges bruk på helse. DNB Liv har et åpenbart insentiv for å få ned uførhet, men det har også næringslivet, det offentlige og de som er syke, påpeker Hjertø.

Hun forteller at i DNBs helseforsikring handler én av ti saker om psykiske lidelser, men i den yngre arbeidsgruppen gjelder dette for 30 prosent.

– De yngste bruker forsikringene mest, men har lavest snittkostnad. De yngre sine problemer tar ofte kortere til å løse, forteller Hjertø.

Hjelp eller press?

– Tiltak som Helsolos og helseforsikring skal hjelpe folk tilbake i arbeid raskere – men hvordan sørger dere for at dette ikke blir et pressmiddel for å få ansatte tilbake før de faktisk er klare?

– Man ser i samfunnsdebatten stadig flere som sier at restarbeidevnen ikke utnyttes i Norge i det brede. Jeg mener ikke at vi presser folk for mye tilbake i jobb. Tvert imot, jeg er mer bekymret for at vi lar folk være borte fra jobb for lenge, sier Hjertø, og legger til:

– Spørsmålet er: Når du har en medisinsk eller psykisk helsetilstand som gjør at du opplever det som vanskelig å møte folk – er det du selv som skal vurdere restarbeidsevnen, eller er det fastlegen? Jeg mener fastlegen bør ta den beslutningen. 

Hun påpeker samtidig at tilpasning av arbeidshverdag er et viktig stikkord her, selv om det kan være krevende for arbeidsgiver å måtte gjøre denne jobben.

– For eksempel må man tilrettelegge for at noen kan jobbe 30 prosent, og faktisk også sørge for at arbeidstaker ikke jobber utover dette. I tillegg må oppgavene tilpasses: Hvis du sliter psykisk og synes det er sosialt krevende å jobbe med som rådgiver med kundesamtaler for eksempel, skal du kunne få andre oppgaver i en periode. Og på motsatt side av spekteret må de også kunne sette ned foten, for eksempel for ansatte som har vært utbrent, og holde dem igjen litt, sier hun.

Hjertø mener at her har lederne et stort ansvar for å finne riktig balanse, og hun mener det finnes et kompetansegap på hvordan man skal håndtere slike situasjoner. 

– Og et slikt kompetansegap er arbeidsgivers ansvar å tette, slår hun fast.