Mener CRR2 kan utnyttes bedre av bankene: – Den er kanskje godt gjemt, denne hjemmelen i regelverket

Det nye CRR3-regelverket ble implementert i EU fra årsskiftet, og vil etter hvert tre i kraft i Norge. Det fører med seg mange nye hensyn å ta for bankene. 

Karina Folvik er direktør i PWC Risk Advisory og har erfaring fra operative stillinger i flere banker. Hun mener at en del banker har ubenyttede muligheter også i CRR2, og deler her sine beste råd til banker som ønsker å komme i front på digitalisering, uten å tære på kjernekapitalen.

Folvik vet hva hun snakker om. De siste fem årene har hun hatt fagansvar for bankregulatoriske krav i PWC, med et spesielt fokus på kapital. Hun representerer også PWC i en internasjonal Basel IV-gruppe, med et sterkt faglig nettverk som dekker EU og EØS, samt land i Asia og USA, hvor Basel-rammeverket implementeres litt annerledes.

– I min rolle fungerer jeg både som intern og ekstern rådgiver for norske banker, og av og til svenske, på alle spørsmål knyttet til regulatoriske rammer, med et særlig fokus på kapitalkrav, forteller hun.

«Quick fix»

Folvik forteller at investeringer i digitale løsninger har vært et sentralt tema i EU i lang tid.

– I CRR2 kom dette på plass, og bakgrunnen var en del teknisk gjeld som ligger i europeiske banker, forklarer hun, og forteller videre:

– Myndighetene krever nå hyppigere rapportering med større datamengder, økt granularitet og mer detaljerte analyser. Dette presser bankene til å investere i teknologiske oppgraderinger. Imidlertid har mange banker hatt vanskeligheter med å holde tritt, særlig på grunn av kostnadene knyttet til slike investeringer.

For å møte disse utfordringene, innførte EU i 2020 en tiltakspakke: «CRR2 Quick fix». Denne skulle egentlig gjennomføres i 2021, men ble fremskyndet grunnet korona-pandemien.

– Dette fremskyndet endringer i regelverket for å gjøre det enklere for banker å investere i teknologi. Norge implementerte disse endringene som en del av den såkalte bankpakken i 2022.

Bedre for kjernekapitalen

Regelendringen gjorde det i praksis mulig å balansere teknologiske investeringer som immaterielle eiendeler, uten at hele verdien automatisk måtte trekkes fra bankenes rene kjernekapital. 

– Tidligere ble slike investeringer behandlet som en immateriell eiendel uten fysisk verdi, og dermed trukket fra kjernekapitalen, forklarer hun.

– De nye reglene åpnet for en mer fleksibel løsning, der immaterielle eiendeler kan verdsettes forsvarlig og dermed i mindre grad belaste kjernekapitalen.

– Tror du alle bankene, spesielt de mindre, er klar over denne muligheten?

– Den er kanskje godt gjemt, denne hjemmelen i regelverket, og det er kanskje ikke alle som er klare over det, svarer Folvik.

Hun forklarer at for å kvalifisere for denne gunstige behandlingen, må bankene følge klare regler for verdsettelse og dokumentasjon:

Regulatorisk avskrivning må skje over tre år, selv om bankene i sine regnskaper kan velge lengre avskrivningstid, for eksempel fem år. Differansen mellom regulatoriske og regnskapsmessige avskrivninger er det som påvirker fradraget i kjernekapitalen. Hvis bankene avskriver sine investeringer over tre år, vil det ikke være noen differanse, og dermed heller ikke noe fradrag. 

Dette gjør teknologiinvesteringer langt mindre kapitalintensive og dermed mer attraktive for bankene. Det blir rett og slett lettere for bankene å investere i ny teknologi.

Tips til banker som vil ha lavere kapitalkrav

– Hva bør bankene konkret gjøre for å utnytte dette best mulig?

– Det første steget er å sette seg grundig inn i regelverket, sier Folvik.

– Det handler om formelle krav, hvordan du skal dokumentere verdsettelse av immaterielle eiendeler, og å ha full kontroll på avskrivningsplanen, både regulatorisk og regnskapsmessig. 

Folvik legget til at dette kan være utfordrende for banker, fordi IT-investeringer ofte ikke er et enkeltstående prosjekt som avsluttes, men heller kontinuerlige oppgraderinger og vedlikehold.

– Det er derfor viktig å skille mellom hva som er store investeringer og hva som er oppgraderinger og vedlikehold, ettersom sistnevnte ikke inngår i den regulatoriske lettelsen, sier hun.

Hun legger til at en grundig gjennomgang av «systemparken» kan avdekke hvilke investeringer som potensielt kvalifiserer for gunstig behandling under CRR2, og at det er avgjørende å dokumentere dette godt. 

– Jeg tror dette kan gi et potensial for lavere kapitalkrav, spesielt for banker som har en forretningsmodell der digitalisering og smidige IT-investeringer står sentralt.

Som Nansen

Noen som utnytter denne «gulroten» i CRR2, er Bent Gjendem, administrerede banksjef i nyrenoverte Heder Bank.

– Bedre digitale løsninger gir bedre brukeropplevelser og gjør det enklere for kunder å bytte bank, om de ønsker det, forteller han.

Han sier at Heder Bank ønsker å være en bank som er enkel og transparent, uten masse liten skrift eller skjulte vilkår. 

– Kunden skal vite hva banken driver med. Dette tankesettet startet Skandiabanken med, og senere fulgte Bulder opp. Vi ønsker å videreføre denne tradisjonen, ikke som en utfordrer, men som en pionér, forteller han, og legger til:

– Forskjellen på en utfordrer og en pionér, er at en pionér tør å gjøre egne ting. Med våre digitale løsninger ønsker vi å oppnå høy kvalitet og brukervennlighet som virkelig kommer kundene til gode. Akkurat som Fridtjof Nansen dro til kalde strøk som første mann, vil vi med våre digitale løsninger gi kundene noe som både har høy kvalitet og er enkelt å bruke.