Mener den grønne omstillingen kan gi økte tap for bankene

I et staff memo fra Norges Bank, hvor det påpekes at forfatterne jobber i Norges Bank, men at det ikke nødvendigvis er at Norges Bank deler synet med et staff memo, skriver to seniorrådgivere og en analysedirektør at foretakenes omstilling til lavere klimagassutslipp kan gi økt risiko for tap hos norske banker.

Det er seniorrådgivere Ida Nervik Hjelseth og Rønnaug Melle Johansen i finansiell stabilitet, og analysedirektør Haakon Solheim i finansiell stabilitet som står bak memoet.

Norge har i klimaloven forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og så ha netto nullutslipp innen 2050.

– Klimaomstilling vil i en periode kunne øke foretakenes kostnader og redusere verdien av deres eiendeler. Hvis vi legger til grunn at bankenes sammensetning av utlån holdes konstant, kan kostnadsøkningen øke tapene i bankene. Risikoen for økte tap er svært ujevnt fordelt mellom næringer, og økningen vil trolig komme samtidig med at foretakenes behov for finansiering til å redusere utslipp øker, skriver de tre i sammendraget av memoet.

I analysen legges det til grunn at bankenes utlånsportefølje ligger fast, og det påpekes at bankene da kan endre sine utlånsbetingelser til de kundene som skulle være spesielt utsatt, eller kreve at kundene endrer sine prosjekter før de får lån.

I memoet er det oversikt over utslippsavgift og anslått kostnad til utslippskutt i de forskjellige næringene, og nivåene frem mot 2050, samt utslippsintensitet etter ramme og næring. Kostnader i prosent av samlede driftsinntekter øker fra like over to prosent i 2027, til over fem prosent i 2035.

– Tap i bankene kan påvirke bankenes evne til å gi nye lån. Økte tap som følge av økte klimakostnader i foretakene kan komme samtidig som foretakene trenger nye lån for å gjennomføre klimaomstilling.

– Vår enkle analyse indikerer at de største bankene isolert sett må øke foretakslånene med 20 prosent utover normal utlånsaktivitet de neste ti årene for å dekke investeringer i utslippskutt. Samtidig er tapene forventet å tilta, skriver gruppen.

– Vi finner at flere næringer kan få store kostnadsøkninger. Disse enkeltnæringene utgjør imidlertid bare en begrenset andel av bankenes utlån til norske foretak. Samlede tapsavsetninger på foretakslån vil derfor øke betydelig mindre enn hva beregningene for de mest utsatte enkeltnæringene kunne tilsi. Selv om bankene skulle måtte ta hele denne avskrivningen over en kortere periode enn scenarioene antyder, ville tapene vært betydelig lavere enn under bankkrisen og sammenlignbart med periodene med forhøyede tap vi har sett de siste 25 årene.