Mener han driver Norges mest lønnsomme småbank

Nordic Corporate Bank (NCB) legger bak seg sitt fjerde hele år i 2023. Banken som tilbyr finansiering og banktjenester til mellomstore bedrifter og deres eiere fortsetter veksten.

– Vi ser at det er et stort behov for skreddersydde finansieringer blant mellomstore bedrifter. Vi konkurrerer ikke på pris, men på kvalitet. Vi tilbyr bransjekunnskap, erfarne medarbeidere, kontinuitet i kundedekningen, personlig service, kundetilpassede løsninger og hurtighet, sier daglig leder Erling Astrup i NCB til BankShift.

Fusjoner gir muligheter

Med oppkjøpene som skjer om dagen i bankbransjen, mener lederen i NCB at det også gir gode muligheter for videre vekst for nisjebanken.

– Storbankene blir veldig like og har lik tilnærming. DNB har over 2000 ansatte som dekker små og mellomstore bedrifter. Hvor vide fullmakter kan man da gi til alle disse?

– Man ville tapt mye penger, om alle fikk gjøre som de ville. Så det er helt logisk å gjøre det som de store bankene gjør. De må standardisere, digitalisere og stimulere kundene til selvbetjening. Vi kjenner våre kunder og vårt marked godt. Det tillater oss å være både raskere og mer fleksible, sier Astrup.

Han mener også at markedet åpner mer opp for nisjebanker, ettersom at flere storbanker kjøper de mindre, som igjen betyr at konkurransen til NCB blir kjøpt opp.

– Når alle de mindre bankene blir kjøpt opp av de store, som er favorisert regulatorisk, så blir markedet mer konsentrert. På Østlandet er opp mot 90 prosent av bedriftsmarkedet basert på IRB og kontrollert av de fem store, med de muligheter og ulemper det medføre. Banker som oss, som tilbyr skreddersøm til de mellomstore kundene, blir det bare færre av, sier Astrup.

«Lav risiko»

Astrup ser også at de store utenlandske bankene blir litt mer forsiktige når man for eksempel ser at Sverige har utfordringer med næringseiendom, som typisk kan være et segment NCB opererer i.

– Næringseiendom er viktig, men to tredeler av bankens pant er faktisk bolig. Det er helt lik risiko i vår portefølje som det er i en boliglånsbank, bortsett fra at betjening kommer fra leietakere i stedet for selveiende beboere. Med gjeldsgrad på 68 prosent og ingen syndikering til OMF-foretak, har vi i mange tilfeller lavere risiko enn boliglånsbankene, sier Astrup.

I februar får NCB inn 102,5 millioner kroner gjennom tegningsretter. Dette er kapital som gir vekstpotensial til banken.

NIBOR-innskudd

Til tross for at utlånene har økt betydelig, har ikke marginene økt like mye. Astrup forklarer at den siste tiden, med mange rentehevinger, har truffet banken. Det er fordi banken gir kundene mulighet til å velge innskudd som følger NIBOR.

– Det er klart vi betaler i snitt mer for innskudd enn om vi hadde lukket inn kunder med lave innskuddsrenter, men vi synes det er fair å betale markedspris. Vi skal tjene pengene på å tilby kundene gode produkter og tjenester, ikke lure dem.

– Det ser ut til at kundene liker tilnærmingen. På fire år har vi blitt Norges mest lønnsomme småbank med resultat etter skatt på 114,6 millioner kroner og 14,5 prosent egenkapitalavkastning i 2023, sier Astrup.

Misfornøyd med tilsynskrav

NCB leverte inn en klage til Finanstilsynet i november, der banken klaget på sitt SREP-vedtak. I vedtaket fikk banken et pilar 2-krav på 5,8 prosent. Men man vet fortsatt ikke når banken vil få et svar fra tilsynet.

– Vi har ikke fått noe svar på dette. Vi mener pilar 2-kravet burde ligge et sted mellom to og tre prosent, sier Astrup, før han legger til:

– Så mener jo jeg at standardmetodebanker ikke burde ha en systemrisikobuffer i det hele tatt. Av de 29 landene som benytter bankpakken er Norge det eneste som ikke differensierer bufferkrav mellom IRB- og standardmetodebanker. Når man regulerer lik risiko ulikt, som er tilfellet i bransjen, så skaper man arbitrasje. Det reduserer samlet kapital i næringen, sier Astrup. 

Han drar frem eksempelet av at Sparebank 1 SR-Bank kjøper Sparebank 1 Sørøst-Norge.

– Se bare på SR-Banks kjøp av Sørøst-Norge. De frigjør 2,8 milliarder kroner, tilsvarende 25 prosent av Sørøst-Norges kjernekapital. Men har sikkerhetene blitt mer verdt, eller leietakerne fått bedre betjeningsevne fordi SR-Bank over natten er blitt deres långiver? Spør Astrup retorisk.