Mener IRB-skjerpelse vil gi dyrere boliglån: «Klart uheldig og feil»

Fredag morgen ble det kjent at regjeringen i stor grad følger Finanstilsynets råd for innlemming av EU-regelverket CRR3, og letter på kapitakravene til standardmetodebankene, mens reglene skjerpes for IRB-bankene. 

Bransjeorganisasjonen Finans Norge skriver i en pressemelding at skjerpelsene som IRB-bankene ilegges kan gjøre flertallet av norske boliglån dyrere, all den tid slike banker står for om lag to tredeler av alle boliglån her til lands.

 – Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som begrunner økte risikovektgulv i samsvar med de nye reglene (CRR3). Skjerpede risikovektgulv svekker risikofølsomheten i kapitalkravene og kan bidra til økt risiko i det finansielle systemet. Beslutningen om å øke risikovektgulvet for boliglån blir derfor klart uheldig og feil, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, i en pressemelding.

Han peker på at økte kapitalkrav isolert sett bidrar til økte finansieringskostnader for bankene og høyere utlånsrenter. Uttalelsen er i tråd med advarslene Finans Norge delte med BankShift tidligere i høst.

Støtte hos motparten

Arbeidsgiverorganisasjonens motpart, Finansforbundet, som organiserer store deler av arbeidsstokken i norske banker, er også kritisk til IRB-skjerpelser. I sitt høringssvar til Finanstilsynet tidligere i høst skrev forbundet at dette vil svekke risikosensitiviteten i IRB-systemet.

«Når bankene er nødt til å holde mer kapital bak utlån for pant i fast eiendom uansett risikoen, vil de ha insentiv til å tilpasse utlånsporteføljen ved å vri den mot mer risikable lån med høyere rente. Resultatet er da at risikoen øker, ikke minsker,» skrev forbundet.

– Det er viktig at regjeringen nå sørger for at det høyere kravet anerkjennes av utenlandske tilsyn for utenlandske filialers virksomhet i Norge, sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, først gjengitt av Finansfokus.

Advarsel fra sentralbanken

Finans Norge viser også til at skjerpelsen som iverksettes fra sommeren 2025 heller ikke samsvarer heller med Norges Banks høringssvar. 

Sentralbanken skrev blant annet at «risikovektgulvene ikke bør være for høye» og at det etter sentralbankens vurdering «ikke har vært en vesentlig forhøyning av makro- eller systemrisikoen siden 2022». 

Derfor anbefalte Norges Bank i sitt høringssvar en videreføring av dagens gulvkrav for boliglån på 20 prosent.

Tommel opp for standardmetode-lettelser

For øvrig støtter både Finans Norge og Finansforbundet lettelsene standardmetodebankene får, selv om førstnevnte bemerker at departementet har besluttet strengere krav under standardmetoden enn hovedreglene i CRR3, både for næringseiendomslån og lån med pant i fritidseiendom.

– CRR3 åpner bare for slike skjerpelser dersom myndighetene kan dokumentere at risikovektene ikke gjenspeiler faktisk risiko i tilstrekkelig grad, og Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har publisert en slik dokumentasjon, poengterer Johansen i pressemeldingen.