Finansiell stabilitet

Mener næringseiendommer fortsatt utgjør størst risiko for bankene

Sentralbanken påpeker at et fall i leieinntekter for næringseiendomsbransjen kan føre til betydelige tap for bankene. Men motsyklisk kapitalbuffer holdes uendret.

Visesentralbanksjef i Norges Bank, Pål Longva.
Publisert Sist oppdatert

Norges Bank påpeker at næringseiendomsprisene falt det siste året og sentralbanken venter at de faller noe videre. Svakere soliditet og lønnsomhet innen næringseiendom vil gjøre refinansiering av lån som forfaller, mer krevende. Skulle både leieinntekter og eiendomspriser falle markert, vil mange bedrifter få problemer med å betjene gjelden, og bankene kan få betydelige tap, det skriver sentralbanken i et innlegg i forbindelse med publiseringen av Vurdering av finansiell stabilitet 2. halvår 2023.

Sentralbanken understreker likevel at bedrifter innen næringseiendom trolig vil ha vekst i inntektene som gjør at de fleste kan håndtere økte rentekostnader. Norges Bank mener også at de fleste bedrifter vil kunne håndtere økte rentekostnader, men evnen til å betjene gjeld varierer mellom ulike bransjer.

Fortsatt forhøyet risiko

– Rentene har økt videre både ute og hjemme, og det er fortsatt forhøyet risiko for at sårbarhetene i det finansielle systemet kan forsterke et økonomisk tilbakeslag. Høy inflasjon og økte renter gjør at noen husholdninger og bedrifter kan få problemer med å betjene lån, men de fleste vil kunne håndtere de økte utgiftene. Norske banker er solide og godt rustet til å tåle økte tap, uttaler visesentralbanksjef i Norges Bank, Pål Longva, i innlegget.

– Det norske finansielle systemet er robust, og samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet ikke vesentlig endret siden forrige rapport i mai, fortsetter han.

Analysene fra Norges Bank viser at de aller fleste husholdningene greier å betjene gjelden i møte med økte kostnader, men sentralbanken påpeker at flere trolig må redusere forbruket.

Uendret kapitalbuffer

Samtidig har Norges Bank vedtatt å holde motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent. I et innlegg i forbindelse med vedtaket skriver sentralbanken at gjelden over mange år har vokst raskere enn husholdningenes inntekter. De to siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene.

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet, og kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene er godt rustet til å tåle økte tap, skriver sentralbanken i innlegget