Mener reallønnsøkning er innenfor rekkevidde

– Det er klart at vi ser at næringen har gjort det bra i 2024, på tvers av banker, liv og skade, og at resultatene har vært gjennomgående gode. Da er det en forventning blant medlemmene at lønnsoppgjøret gjenspeiler de gode resultatene.

Det sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, til BankShift i forkant av årets lønnsoppgjør, som går i gang på Thon Hotel Opera tirsdag denne uken.

Endelig et plussår

Under lønnsoppgjøret 2024 fikk finansbransjen sitt første reallønnsløft på flere år.

Koronapandemien og usikkerheten som fulgte med, satte sine spor på oppgjørene fra 2020-2022.

Våren 2023 skulle alt snu, og partene sto overfor et mellomoppgjør der høy prisstigning og to år med reallønnsnedgang hadde skjerpet forventningene. Inflasjonen hadde bitt seg fast på rundt 6 prosent gjennom 2022/23, og Frontfagsoppgjøret 2023 endte etter mekling i april med en ramme på 5,2 prosent – et historisk høyt mellomoppgjør. 

Dette ga håp om å ta igjen noe tapt kjøpekraft, men slik gikk det ikke. Prisveksten ble høyere enn «alle» hadde sett for seg, og lønnstilleggene ble spist opp av prisene.

Først i 2024 endte næringen på en reallønnsøkning, med et oppgjør der bankansatte holdt tritt med frontfaget og endelig gikk i pluss realt, med en ramme på 5,2 prosent også dette året.

Tror på reallønnsvekst

I årets lønnsoppgjør ser vi igjen noen av tendensene fra 2023, men en overraskende høy prisstigning. Inflasjonstallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i februar sendte sjokkbølger gjennom landet, da inflasjonen i Norge havnet på 4,3 prosent.

I tillegg foregår årets lønnsforhandlinger mot et krevende makroøkonomisk bakteppe preget av mye usikkerhet, spesielt knyttet til den geopolitiske situasjonen. 

Likevel er Eide positivt innstilt til reallønnsvekst for andre år på rad.

– Jeg tror vi vil klare å få reallønnsvekst i år også. Ut fra hvordan frontfaget har landet, ligger det an til at vi også får reallønnsvekst i finans. Vi får jo fasiten først når året er omme, men vi er optimistiske.

– Man kan alltid være redd for fremtiden

Mange banker har varslet at de, etter "superåret" 2024, strammer inn livreimen og skal effektivisere driften for å skjære ned kostnadene. 

Så og si alle de store bankene varsler nedbemanning, noen ved kun å erstatte, som i Sparebank 1 Nord-Norge sitt tilfelle, fire av fem ansatte ved naturlig avgang.

– Mange i bransjen forbereder seg på dårligere tider. Forstår du at arbeidsgivere vil være nøkterne på lønn?

– Utgangspunktet er at vi forhandler basert på de resultatene som er oppnådd. Så kan man alltid være redd for fremtiden, men samtidig vil usikkerhet om fremtiden alltid være til stede, sier Eide, og legger til:

– Nå er det gode tider, norsk økonomi går godt, ledigheten er lav, og vi ser utsikter for økt vekst i norsk økonomi. Det er ingen umiddelbar krise å spå, og det ligger i frontfagsmodellen at når det går bra i næringen, skal man sørge for at de ansatte får ta del i verdiskapningen som produseres.

– Dere har klart dere uten mekling de siste fem årene. I lys av dette, hvor vanskelig tror du det vil bli å komme til enighet uten mekling også i år?

– Det er i hvert fall vårt mål.