Minst ti banker dropper renteheving, men landets største øker igjen: «Dersom vi ikke følger Norges Bank, så fungerer ikke politikken deres»

Umiddelbart etter at sentralbanken i forrige uke økte rentene for 14. gang på drøyt to år, flagget BN Bank at de ikke ville sende regningen videre til kundene sine. Etterpå har en rekke andre banker gjort det samme (se faktaboks).

På den andre siden ble DNB, på sedvanlig vis, den første banken her til lands til å heve sine renter onsdag. Like etter nyheten fra DNB kom også Nordea ut med at de hever utlånsrenten.

– Dette er aldri enkle avgjørelser, og vi håpet i det lengste at vi skulle slippe en renteheving før jul, skriver kommunikasjonssjef Øystein Kløvstad Langberg i DNB i en epost til Bankshift.

Han viser til at de kortsiktige markedsrentene, det vil si prisen banken betaler for å låne penger, har økt. 

– Og vi vet at dersom vi ikke følger Norges Bank, så fungerer ikke politikken deres. Og det øker sannsynligheten for enda flere rentehevinger fremover, sier han.

Endre Jo Reite i BN Bank har tidligere kritisert bankene for å dra «samfunnsansvarskortet».

Ikke nok å se på én beslutning

Kløvstad Langberg påpeker også at bankene som nå dropper å heve renten, ikke nødvendigvis har bedre tilbud enn de som følger sentralbankens linje.

– Styringsrenten er blitt hevet 14 ganger på litt over to år, og bankene har gjort ulike vurderinger hver gang. For å få et bilde av hvilke banker som har gode priser, er det ikke nok å se på endringene etter én enkelt rentebeslutning. Det er nivået samlet sett som betyr noe. DNB har gode priser sammenlignet med våre konkurrenter, mener han.

Inntekter vs kundevolum

I en kronikk i Dagens Næringsliv tidligere i høst, skrev professor Gaute Torsvik ved Økonomisk Institutt på Universitetet i Oslo at det ikke tjener noen «å late som at vi har en pusekatt-kapitalisme der banker later som de har omsorg for kunder som sliter».

DNB bruker handlingsrommet for å maksimere bankens overskudd, mener han. Overfor Bankshift kommenterer han trenden med banker som holder renten i ro, i sterk kontrast til DNB, slik:

– Å drive bank er vel som all annen virksomhet som opererer i et marked der de har litt markedsmakt. Med litt markedsmakt er etterspørselskurven fallende; setter man opp prisen, får man høyere inntekt per kunde, men færre kunder. Hva banken gjør hvis kostnadene øker, avhenger av hvor responsive kundene er, og det avhenger igjen av hva de andre bankene gjør. Det er rom for flere likevekter her, en der alle hever renten – og en der ingen gjør det.

Hvorfor det ble slik denne gangen, og ikke før, kan være så tilfeldig at en bank gikk ut og sa «vi kommer ikke til å endre renten», mener han. 

– Men det har også vært mer fokus på høye rentemarginer i bankene, og den informasjonen i seg selv kan gjøre kundegrunnlaget mer «elastisk», ifølge Torsvik.

Norges Bank: Ikke noe syn på riktig utlånsrente

Bankshift har stilt sentralbanken spørsmål om hvordan de stiller seg til de mange bankene som unnlater å heve renten, og hvorvidt de mener slike grep motvirker sentralbankens målsetning om å få ned prisveksten.

«Det er opp til bankene å bestemme hvordan de priser sine utlåns- og innskuddsprodukter. Vi har ikke noe syn på hva som er riktig utlånsrente i bankene,» skriver kommunikasjonsdirektør Torild Lid Uribarri i en epost.