FASTRENTE
Nå har også KLP gjort fastrente-retrett
Kun en uke etter at de satte ned fastrentene på boliglån, snudde storbankene Nordea og DNB. Nå gjør KLP samme manøver - men legger seg godt under nivået til sine konkurrenter.
For én uke siden rykket KLP Banken ut i media og kringkastet at de satte ned sine fastrenter på boliglån til markedsledende 3,95 prosent med fem års binding. Det kom en knapp uke etter at Nordea og DNB satte ned sine fastrenter.
Forklaringen var lavere markedsrenter. Samme forklaring ble gitt da nevnte Nordea og DNB snudde, kun to dager etter at KLP satte ned sine renter.
Nå har også KLP fulgt etter, går det frem av bankens nettsider. Deres beste fastrente er nå 4,15 prosent med fem års binding, innenfor 75 prosent av boligens verdi. Til sammenligning er DNBs tilbud på tilsvarende produkt 4,34 prosent, mens Nordea opererer med en fastrente på 4,24 prosent for medlemmer av samarbeidspartnere.
Jorunn Ygre Storjohann, direktør for personmarkedet i KLP Banken, avviser at rentekuttet og den påfølgende raske retretten var et salgstriks.
– Nei, det kan du se på bevegelsene i rentemarkedene. Vi driver bank og må tenke på at vi må få butikken til å gå rundt, og levere gode betingelser, sier hun.
Fastrentene justeres gjerne hyppigere enn de flytende, og styres etter markedsrentene, som i bunn og grunn er prisen bankene betaler for å låne penger. Derfor kommuniseres slike endringer ikke like høylytt som endringer i flytende renter.
– Hvorfor sendte dere ut pressemelding om kutt denne gangen?
– Det var fordi det ble mer og mer oppmerksomhet rundt det. Forskjellen som er nå, er større enn på fryktelig lang tid. Nordmenn er veldig glad i den flytende renten, men noen bør vurdere om den faste er bedre for deres privatøkonomi. Særlig nå når mange trenger mer forutsigbarhet, sier Ygre Storjohann.
De tre storbankene som satte ned renten, og nå har snudd, fikk stor oppmerksomhet og ble viet mye spalteplass - blant annet i BankShift.
– Hvordan har det slått ut i form av salg?
– Vi har mangedoblet pågangen på fastrente, sier hun, og er ikke i tvil om sin oppfordring:
– Flere burde benytte seg av fastrente.
Historisk sett har det ikke lønnet seg for forbrukere å binde renten, og i Norge er det ytterst få som har benyttet denne muligheten. Mange eksperter mener likevel at tiden er inne, og at det er lite å tape på å binde renten i tre eller fem år.
Økonom Hallgeir Kvadsheim påpekte nylig overfor E24 at det ikke har vært større forskjell på flytende og fast rente siden finanskrisen, og uttalte:
– Hvis du vurderer å binde renten er dette en god timing.