INNSYN
Nordea vil dele kundedata fra Christiania Bank og Kredittkasse: – Samfunnsmessig betydning
Norske banker får ikke delt historiske kundedata fra for eksempel nazi-okkupasjonen på grunn av finansforetaksloven. Nordea stiller seg bak en endring av regelverket for å åpne for mer innsyn i bankarkivene.
Forfatter Ingeborg Solbrekken, som er i spissen for å få endret finansforetaksloven slik at man kan få innsyn i bankenes arkiver, da spesifikt rundt tidspunktet for andre verdenskrig, var i kontakt med Nordea om å få innsyn i arkivet fra gamle Christiania Bank og Kredittkasse.
Nordea ga svar om at forfatteren ikke kunne få innsyn, ettersom det ikke er lovlig å gi, ifølge finansforetaksloven.
– Ja, slik vi leser loven er også historiske kundedata underlagt taushetsplikt, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til BankShift.
Saken har blant annet sparket i gang en prosess hos Finansdepartementet om en vurdering av lovverket, og om man skal endre loven til å kunne gi mer innsyn, spesifikt for forskningsmål.
«Positive til endring»
Loven som den er i dag, leser som følger: «finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold». Med mindre «foretaket har etter lov eller forskrift plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger». Finanstilsynet kan også i enkeltsaker, helt eller delvis, oppheve taushetsplikten når «særlige hensyn» tilsier det.
Nordea stiller seg positivt til en endring i lovverket, og Graff forteller at Nordea har vært i kontakt med Finanstilsynet for å overføre sitt arkiv.
– Nordea mener at denne typen historiske kundedata er av samfunnsmessig betydning og at de bør være tilgjengelig for forskere. I 2021 var vi i kontakt med Arkivverket for overføring av våre historiske arkiver, før det ble klart at dette ville være i strid med taushetsplikten som følger av finansforetaksloven, sier Graff.
Fått godkjenning fra tilsynet
I 2023 søkte Nordea til Finanstilsynet om fritak for taushetsplikten for enkelte kundemapper som er relatert til noen jødiske familiers formue i okkupasjonsårene, som banken visste var ønsket som forskningsmateriale.
– Søknaden ble godkjent og materialet utlevert i tråd med Finanstilsynets vedtak. I august i fjor sendte Finansdepartementet en utredning om endring av regelverket på høring, og høringsfristen utløp i november. Vi antar at saken nå er til behandling i departementet, før lovforslaget eventuelt fremmes for Stortinget, sier Graff.
Finansdepartementet har sagt til BankShift at det nå jobbes med å gå gjennom høringssvarene grundig, og departementet kan derfor ikke gi en tidsramme på prosessen.
Har arkiver som går langt tilbake
Pressesjefen forteller at Nordea sitter på historiske arkiver helt tilbake på midten av 1800-tallet og tror det vil kunne være mye av interesse for historikere og forskere fra flere tidsperioder, inkludert andre verdenskrig.
På spørsmål om man har inntrykk av at det er noen som ikke ønsker å gi fra seg informasjon på bakgrunn av den stygge historien, tror Nordea bransjen er ganske enige om en lettelse i regelverket.
– Vi har ikke oversikt over i hvilken grad andre banker ønsker å gi innsyn, men regner med at flere, som oss, mener at det er av samfunnsmessig verdi at historiske arkiver blir gjort tilgjengelig for forskere. Finans Norge innga i fjor høringssvar hvor de stilte seg positive til forslaget om endring av regelverket, sier Graff.
«Fra Finans Norges ståsted er streng praktisering av taushetsplikten viktig for å ivareta kundenes og allmennhetens tillit til finansforetak. Unntak fra taushetsplikten bør kun gjøres dersom sterke allmenne hensyn tilsier det, eller i tilfeller kunden ikke lenger har behov for beskyttelse. I så fall forutsettes en grundig vurdering av konsekvensene.
Finans Norge har tidligere påpekt manglende hjemmel for unntak fra taushetsplikt for forskningsformål, som en utfordring for finansnæringen. I tillegg har Finans Norge støttet unntak fra taushetsplikt for innsyn i arkivmateriale.
Finans Norge er derfor positive til forslaget om at det innføres en tilpasset hjemmel for dispensasjon fra taushetsplikten for finansforetak for forskningsformål», skriver Finans Norge i sitt høringssvar.